Paulus første brev til Korinterne
Kapittel 13
Kjærlighet
1 Hvis jeg taler i menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg bare en lydende malm eller en klingende bjelle.
2 Hvis jeg har profetiens gave og kan forstå alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, er jeg ingenting.
3 Hvis jeg gir alt jeg eier til de fattige og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg ingenting.
4 Kjærlighet er tålmodig, kjærlighet er snill. Den misunner ikke, den skryter ikke, den er ikke stolt.
5 Den er ikke umoralsk, den søker ikke sitt eget, den blir ikke lett sint, den gjemmer ikke på urett.
6 Kjærligheten har ikke behag i det onde, men gleder seg over sannheten.
7 Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
8 Kjærlighet svikter aldri. Men der det er profetier, vil de opphøre; der det er tunger, skal de holdes tilbake; der det er kunnskap, vil den ta slutt.
9 For vi forstår stykkvis, og vi profeterer stykkvis,
10 men når det fullkomne kommer, forsvinner det som er stykkvis.
11 Da jeg var barn, snakket jeg som et barn, jeg tenkte som et barn, jeg resonnerte som et barn. Da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
12 Nå ser vi bare en dunkel refleksjon som i et speil; da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkvis; da skal jeg forstå fullt ut, likesom jeg er fullt kjent.
13 Og nå blir disse tre stående: tro, håp og kjærlighet; men størst av dem er kjærligheten.