Paulus første brev til Korinterne
Kapittel 14
Profeti og tunger
1 Søk oppriktig etter kjærlighet og begjær ivrig åndelige gaver, spesielt profetiens gave.
2 For den som taler i tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Sannelig, ingen forstår ham; han ytrer hemmligheter i Ånden.
3 Men den som profeterer, taler til menneskene til deres oppbyggelse, oppmuntring og trøst.
4 Den som taler i tunger, oppbygger seg selv, men den som profeterer, bygger opp menigheten.
5 Jeg skulle ønske at dere alle kunne tale i tunger, men jeg vil helst at dere skal profetere. Den som profeterer, er større enn den som taler i tunger, med mindre han tolker det slik at menigheten kan bygges opp.
6 Nå, brødre, hvis jeg kommer til dere og taler i tunger, hvordan vil jeg da være til nytte for dere, med mindre jeg gir dere en åpenbaring eller kunnskap eller profeti eller lære?
7 Selv når det gjelder livløse instrumenter, som fløyte eller harpe, hvordan vil noen gjenkjenne melodien de spiller med mindre tonene er forskjellige?
8 Og hvis trompeten gir en utydelig lyd, hvem vil da forberede seg til kamp?
9 Slik er det også med dere. Med mindre dere snakker forståelige ord med tungen deres, hvordan kan noen forstå hva dere sier? Dere vil bare snakke ut i luften.
10 Det er mange forskjellige språk i verden, og ingen av dem er uten mening.
11 Hvis jeg da ikke vet betydningen av noens språk, er jeg en fremmed for den som snakker, og han er fremmed for meg.
12 Det er det samme med dere. Siden dere er ivrige etter å ha de åndelige gaver, så søk etter å ha mange av dem som bygger opp menigheten.
13 Derfor skal den som taler i tunger, be om at han kan tyde dem.
14 For hvis jeg ber i en tunge, ber min ånd, men mitt sinn er uten frukt.
15 Hva skal jeg da gjøre? Jeg vil be med min ånd, men jeg vil også be med mitt sinn. Jeg vil lovsynge med min ånd, men jeg vil også lovsynge med mitt sinn.
16 Ellers, hvis du priser Gud i ånden, hvordan kan en som ikke forstår si «Amen» til din takkebønn, siden han ikke vet hva du sier?
17 Din takksigelse kan være utmerket, men de andre blir ikke oppbygget av den.
18 Jeg takker Gud og jeg taler mer i tunger enn dere alle.
19 Men i menigheten vil jeg heller si fem ord med forstanden, for å undervise andre, enn ti tusen ord i tunger.
20 Brødre, slutt å tenke som barn. Men vær spedbarn i ondskap, men i forstanden skal dere være moden.
21 Det står skrevet i loven:
«Ved fremmede tunger og fremmede lepper
Jeg vil snakke til dette folket,
men selv da vil de ikke høre på meg,
sier Herren.»
22 Tunger er altså et tegn, ikke for de troende, men for de vantro. Profetisk tale er imidlertid for de troende, ikke for de vantro.
23 Så hvis hele menigheten kommer sammen og alle taler i tunger, og noen som er ulærde eller vantro kommer inn, vil de da ikke si at dere er gått fra vettet?
24 Men hvis en vantro eller ulærd kommer inn mens alle profeterer, da blir han overbevist og stilt til regnskap av alle,
25 og hans hjertes hemmeligheter blir kjent. Så faller han på sitt ansiktet og bekjenner: «Gud er sannelig iblant dere!»
Orden i Gudstjeneste
26 Hva skal vi da si, brødre? Når dere kommer sammen, har alle en salme eller en lære, en åpenbaring, en tungetale eller en tydning. Men alt dette må gjøres for å bygge opp menigheten.
27 Hvis noen taler i tunger, skal to eller høyst tre tale etter tur, og noen skal tyde.
28 Men hvis det ikke er noen som kan tyde, skal han tie i menigheten og bare tale til seg selv og Gud.
29 To eller tre profeter skal tale, og de andre skal nøye prøve hva som blir sagt.
30 Men hvis det kommer en åpenbaring til noen som sitter, skal den første taleren tie.
31 For dere kan alle tale profetisk, men etter tur, så alle kan bli opplært og oppmuntret.
32 For profetenes ånder er underordnet profetene.
33 For Gud er ikke uordens Gud, men fredens Gud, som i alle de helliges menigheter.
34 Kvinnene skal tie i menighetene De har ikke lov til å uttale seg, men må være underordnet, som loven sier.
35 Hvis de vil spørre om noe, skal de spørre sine egne menn hjemme; for det er vanære for en kvinne å tale i menigheten.
36 Eller har Guds Ord sitt opphav hos dere? Eller er dere de eneste det har nådd?
37 Hvis noen ser på seg selv som en profet eller åndelig person, la ham forstå at det jeg skriver til dere, er Herrens befaling.
38 Men hvis noen ignorerer dette, vil han selv bli ignorert.
39 Så, mine brødre, vær ivrige etter å profetere, og forby ikke noen å tale i tunger.
40 Men alt må gjøres på en ordentlig og ryddig måte.