Paulus første brev til Korinterne
Kapittel 15
Kristi oppstandelse
1 Nå, brødre, jeg vil minne dere om de Gode Nyhetene jeg forkynte for dere, som dere mottok og står fast på.
2 Ved disse Gode Nyhetene er dere frelst, hvis dere holder fast ved det Ord jeg har forkynte for dere. Ellers er deres tro forgjeves.
3 For det første jeg mottok, har jeg gitt videre til dere: at Kristus døde for våre synder etter Skriftene,
4 at Han ble begravet, og at Han ble oppreist på den tredje dag ifølge Skriftene,
5 og at Han åpenbarte Seg til Kefas og deretter til de tolv.
6 Deretter viste Han Seg for mer enn fem hundre brødre på en gang, hvorav de fleste fortsatt lever, selv om noen har sovnet inn.
7 Så viste Han seg for Jakob, deretter for alle apostlene.
8 Og sist av alle viste Han seg også for meg, som det ufullbårne foster.
9 For jeg er den minste av apostlene og er uverdig til å bli kalt apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
10 Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og Hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Nei, jeg jobbet hardere enn dem alle – likevel ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
11 Enten det så var jeg eller andre, dette er hva vi forkynner, og dette er hva dere trodde på.
De dødes oppstandelse
12 Men hvis det blir forkynt at Kristus er oppreist fra de døde, hvordan kan noen av dere si at det ikke er noen oppstandelse fra de døde?
13 Hvis det ikke er noen oppstandelse fra de døde, da er ikke engang Kristus blitt stått opp.
14 Og dersom Kristus ikke er stått opp, er vår forkynnelse verdiløs, og det samme er deres tro.
15 I så fall blir vi også avslørt som falske vitner om Gud. For vi har vitnet om Gud at Han har reist opp Kristus fra de døde, men Han har ikke oppreist Ham hvis de døde ikke er oppreist.
16 For dersom de døde ikke er stått opp, da er ikke engang Kristus stått opp.
17 Og dersom Kristus ikke er stått opp, da er deres tro forgjeves, og dere er fortsatt i deres synder.
18 Da er også de fortapt som er sovnet inn i Kristus.
19 Hvis vårt håp til Kristus er til dette livet alene, er vi de mest elendige av alle mennesker.
De dødes oppstandelse
20 Men Kristus er sannelig stått opp fra de døde, Han ble den første frukten av dem som er sovnet inn.
21 For siden døden kom ved et menneske, kommer også de dødes oppstandelse ved et menneske.
22 For likesom alle dør i Adam, slik skal alle gjøres levende i Kristus.
23 Men hver i sin tur: Kristus første frukten, så ved hans komme, de som tilhører Ham.
24 Da skal enden komme, når Han overgir riket til Gud Faderen, etter at Han har gjort til intet alt herredømme, myndighet og makt.
25 For Han skal være Konge inntil Han har lagt alle Sine fiender under Sine føtter.
26 Den siste fienden som skal tilintetgjøres er døden.
27 For «Gud har lagt alt under Hans føtter.» Når det nå står at alt er lagt under Ham, inkluderer dette tydeligvis ikke Han som la alt under Ham.
28 Og når alle ting er underlagt Ham, da skal Sønnen selv underordnes Ham som har lagt alle ting under Ham, for at Gud kan være alt i alle.
29 Hva gjør da de som lar seg døpe for de døde? Dersom de døde i det hele tatt ikke står opp, hvorfor lar de seg da døpe for dem?
30 Og hvorfor setter vi oss selv i fare hver time?
31 Jeg møter døden hver dag, brødre, like sant som jeg roser meg av dere i Kristus Jesus, vår Herre.
32 Hvis jeg kjempet mot villdyr i Efesos av menneskelige motiver, hva fikk jeg da? Hvis de døde ikke blir står,
«La oss spise og drikke,
for i morgen dør vi.»
33 Ikke la dere lure: «Dårlig selskap ødelegger god karakter.» *
34 Vær edru som du burde, og slutt å synde; for noen av dere er uvitende om Gud. Jeg sier dette til din skam.
Oppstandelseslegemet
35 Men noen vil spørre: «Hvordan blir de døde oppreist? Med hva slags kropp vil de komme i?»
36 Du dåre! Det du sår blir ikke levende uten at det dør.
37 Og det du sår, er ikke det legeme som skal bli, men bare et frø, kanskje av hvete eller noe annet.
38 men Gud gir det et legeme etter Sin vilje, og hvert slags såkorn sitt eget legeme
39 Ikke alt kjøtt er av samme slag: Mennesker har en slags kjøtt, dyr har en annen, fugler en annen, og fisk en annen.
40 Det er himmelske kropper og jordiske kropper. Men herligheten til de himmelske legemer er av én grad, og prakten til de jordiske legemer en annen.
41 Solen har én grad glans, månen en annen, og stjernene en annen; og stjerne skiller seg fra stjerne i prakt.
42 Slik vil det være med de dødes oppstandelse: Det som blir sådd, er forgjengelig, det blir reist opp i uforgjengelighet.
43 Det blir sådd i vanære, de blir reist opp i herlighet. Det blir sådd i svakhet, det står opp i kraft.
44 Det blir sådd et naturlig legeme, det blir reist en åndelig kropp. Hvis det er en naturlig kropp, er det også en åndelig kropp.
45 Som det står skrevet: «Det første menneske, Adam, ble et levende vesen,» den siste Adam en ånd som gir liv.
46 Det åndelige var imidlertid ikke det første, men det naturlige, og så det åndelige.
47 Det første mennesket var av jordens støv, det andre mennesket fra himmelen.
48 Som det jordiske menneske var, slik er også de som er av jorden; og som det himmelske menneske er, slik er også de som er fra himmelen.
49 Og likesom vi har båret det jordiske menneskes liknelse, slik skal vi også bære liknelsen til det himmelske menneske.
Død, hvor er din seier?
(Hosea 13:9–14)
50 Nå forkynner jeg dere, brødre, at kjøtt og blod ikke kan arve Guds rike, og heller ikke det forgjengelige arver det uforgjengelige.
51 Hør, jeg forteller dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles –
52 på et øyeblikk, i et nu, ved den siste basun. For basunen skal lyde, de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.
53 For det forgjengelige skal kles med det uforgjengelige, og det dødelige med udødelighet.
54 Når det forgjengelige er blitt ikledd det uforgjengelige og det dødelige med udødelighet, da vil det Ord som er skrevet bli oppfyldt: «Døden er blitt oppslukt i seier.»
55 «Hvor, død, er din seier?
Hvor, død, er brodden din?»
56 Dødens brodd er synden, og syndens makt er loven.
57 Men Gud være takk, som gir oss seieren ved vår Herre Jesus Kristus!
58 Derfor, mine elskede brødre, vær standhaftige og urokkelige, alltid rike på Herrens verk, for dere vet at deres arbeid i Herren ikke er forgjeves.