1 Mosebok
Kapittel 1
Skapelsen
(Johannes 1:1–5; Hebreerne 11:1–3)
1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
2 Nå jorden var* uten form og tom, og mørke lå over dypets overflate. Og Guds Ånd svevde over vannflaten.
Den første dag
3 Og Gud sa: «La det bli lys!» og det ble lys.
4 Og Gud så at lyset var godt, og Han skilte lyset fra mørket.
5 Gud kalte lyset «dag», og mørket kalte Han «natt».
Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.
Den andre dag
6 Og Gud sa: «La det være en hvelving mellom vannene, for å skille vann fra vann.»
7 Så skapte Gud hvelvingen og skilte vannet under den fra vannet der oppe. Og det ble slik.
8 Og Gud kalte hvelvingen «himmel».
Og det ble kveld, og det ble morgen, andre dag.
Den tredje dag
9 Og Gud sa: «La vannet under himmelen samles på ett sted, så det tørre land kan vises.» Og det ble slik. Vannet under himmelen ble samlet til sin plass, og tørt land viste seg.
10 Gud kalte det tørre land «jord», og oppsamlingen av vann kalte han «hav». Og Gud så at det var godt.
11 Da sa Gud: «La jorden bringe frem vegetasjon: planter som bærer frø og frukttrær, hver som bærer frukt med frø etter sitt slag.» Og det ble slik.
12 Jorden ga vegetasjon: planter som bærer frø etter deres slag og trær som bar frukt med frø etter deres slag. Og Gud så at det var godt.
13 Og det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag.
Den fjerde dag
14 Og Gud sa: «La det være lys på himmelhvelvingen for å skille mellom dag og natt, og la dem være tegn til å markere årstider og dager og år.
15 Og la dem tjene som lys på himmelhvelvingen for å skinne på jorden.» Og det ble slik.
16 Gud skapte to store lys: det største lyset til å herske over dagen og det minste lyset til å herske over natten. Og Han skapte stjernene.
17 Gud satte disse lysene på himmelhvelvingen til å skinne på jorden,
18 for å råde over dagen og natten og skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.
19 Og det ble kveld, og det ble morgen, fjerde dag.’
Den femte dag
20 Og Gud sa: «La vannet vrimle av levende skapninger, og la fugler fly over jorden i den åpne himmelen.»
21 Så skapte Gud de store havdyrene og alle levende vesener som rører seg, som vannet vrimler av etter deres slag, og alle slags fugler som flyr etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
22 Da velsignet Gud dem og sa: Vær fruktbare og bli mange og fyll havets vann, og la fuglene formere seg på jorden.
23 Og det ble kveld, og det ble morgen, femte dag.
Den sjette dag
24 Og Gud sa: «La jorden frembringe levende skapninger etter deres slag: buskap, kryp og jordens dyr etter deres slag.» Og det ble slik.
25 Gud skapte dyrene på jorden etter deres slag, buskapen etter deres slag, og alt som kryper på jorden etter dets slag. Og Gud så at det var godt.
26 Da sa Gud: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår likhet, til å herske over havets fisker og luftens fugler, over buskapen og over hele jorden og hver skapning som kryper på den.»
27 Så skapte Gud mennesket i Sitt bilde;
i Guds bilde skapte Han dem;
til mann og kvinne skapte Han dem.
28 Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden og legg den under dere! Herske over havets fisker og luftens fugler og hver skapning som kryper på jorden.»
29 Da sa Gud: Se, jeg har gitt dere alle planter som bærer frø på hele jorden, og hvert tre med frukt som sår seg. De skal være deres til mat.
30 Og til hvert dyr på jorden og hver fugl på himmelen og hver skapning som kryper på jorden – alt som har livsånde i seg – har Jeg gitt hver grønn plante til føde.» Og det ble slik.
31 Og Gud så på alt Han hadde skapt, og det var virkelig godt.
Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag.
*1.mos 1.2 Betyr også «ble»