1 Mosebok
Kapittel 18
De tre besøkende
1 Så åpenbarte Herren Seg for Abraham ved eikene i Mamre, mens han satt ved inngangen til teltet sitt, når det var varmt på dagen.
2 Og Abraham så opp og så tre menn stå i nærheten. Da han så dem, løp han fra inngangen til teltet sitt for å møte dem og bøyde seg lavt til jorden.
3 «Min herre,» sa Abraham, «hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener.
4 La oss hente litt vann, så dere kan vaske føttene og hvile dere under treet.
5 Og jeg vil ta med en bit brød, så dere kan bli styrket. Dette er grunnen til at dere har gått deres tjeners vei. Etter det kan dere fortsette på veien.»
«Ja,» svarte de, «du kan gjøre som du sier.»
6 Så skyndte Abraham seg inn i teltet og sa til Sara: «Skynd deg! Tilbered tre mål med fint mel, elt det og bak litt brød.»
7 I mellomtiden løp Abraham bort til flokken, plukket ut en fin og utsøkt kalv og ga den til en tjener, som skyndte seg å tilberede den.
8 Så kom Abraham med ostemasse og melk og kalven som var tilberedt, og han satte dem frem for mennene og stilte seg ved dem under treet mens de spiste.
Sarah ler av løftet
9 «Hvor er din kone Sara?» spurte de.
«Der, inne i teltet,» svarte han.
10 Da sa Herren: Jeg vil sannelig vende tilbake til deg på denne tiden neste år, og din kone Sara skal da ha en sønn!
Nå var Sara bak ham og lyttet ved inngangen til teltet.
11 Og Abraham og Sara var allerede gamle og vel opp i årene; Sarah hadde passert tiden hun kunne føde.
12 Så lo hun for seg selv og sa: «Når jeg er utslitt og min herre er gammel, skulle jeg da få denne glede?»
13 Og Herren spurte Abraham: «Hvorfor lo Sara og sa: Kan jeg virkelig føde barn når jeg blir gammel?»
14 Er noe for vanskelig for Herren? Til fastsatt tid skal jeg vende tilbake til deg – om omtrent et år – skal Sara få en sønn.»
15 Men Sara ble redd, så hun benektet det og sa: «Jeg lo ikke.»
«Jo,» svarte Herren, «du lo.»
Abraham går i forbønn for Sodoma
16 Da mennene reiste seg for å dra, så de ut over Sodoma, og Abraham gikk sammen med dem for å se dem på veien.
17 Og Herren sa: «Skal jeg skjule for Abraham det Jeg skal gjøre?
18 Abraham skal visselig bli en stor og mektig nasjon, og ved ham skal alle jordens folkeslag bli velsignet.
19 For Jeg har utvalgt ham, for at han skal befale sine barn og hans hus etter ham å holde Herrens vei ved å gjøre rett og rettferdig, for at Herren skal bringe over Abraham det han har lovet.»
20 Da sa Herren: «Ropet mot Sodoma og Gomorra er stort. Fordi deres synd er meget alvorlig,
21 vil Jeg gå ned for å se om deres handlinger fullt ut rettferdiggjør ropet som har nådd meg. Hvis ikke, finner Jeg ut av det.»
22 Og de to menn vendte seg bort og dro til Sodoma, men Abraham ble stående for Herrens åsyn.
23 Abraham gikk frem og sa: «Vil Du virkelig ødelegge de rettferdige med de ugudelige?
24 Hva om det er femti rettferdige i byen? Vil Du virkelig rykke den bort og ikke skåne stedet av hensyn til de femti rettferdige som er der?
25 Det være langt fra Deg å gjøre noe slikt: å drepe den rettferdige med den ugudelige, så rettferdige og ugudelige blir behandlet likt. Det være langt fra Deg! Vil ikke hele jordens Dommer gjøre det som er rett?»
26 Da svarte Herren: Hvis Jeg finner femti rettferdige i byen Sodoma, vil Jeg spare hele stedet for deres skyld.
27 Da svarte Abraham: «Nå som jeg har våget å tale til Herren, selv om jeg bare er støv og aske,
28 tenk at de femti rettferdige mangler fem. Vil Du ødelegge hele byen i mangel av fem?»
Han svarte: «Hvis Jeg finner førtifem der, vil Jeg ikke ødelegge den.»
29 Nok en gang talte Abraham til Herren: Tenk om det finnes førti der?
Han svarte: «På grunn av de førti vil Jeg ikke gjøre det.»
30 Da sa Abraham: «Måtte ikke Herren bli vred, men la meg snakke videre. Tenk Deg at tretti finnes der?»
Han svarte: «Hvis Jeg finner tretti der, vil Jeg ikke gjøre det.»
31Og Abraham sa: «Nå som jeg har våget å tale til Herren, tenk om det finnes tjue der?»
Han svarte: «På grunn av de tjue vil Jeg ikke ødelegge den.»
32 Til slutt sa Abraham: «Måtte ikke Herren bli sint, men la meg tale en gang til. Tenk Deg at ti er funnet der?»
Og Han svarte: «På grunn av de ti vil Jeg ikke ødelegge den.»
33 Da Herren var ferdig med å tale med Abraham, gikk Han bort, og Abraham vendte hjem.