1 Mosebok
Kapittel 28
Jakobs flykter
1 Så kalte Isak på Jakob og velsignet ham. «Ikke ta en kone fra de kanaaneiske kvinnene,» befalte han.
2 Gå straks til Paddan-Aram*, til huset til din mors far Betuel, og ta deg en kone blant døtrene til Laban, din mors bror.
3 Måtte Gud, Den Allmektige* velsigne deg og gjøre deg fruktbar og mangfoldiggjøre deg, så du kan bli til en skare med folkeslag*.
4 Og måtte han gi Abrahams velsignelse til deg og din ætt, så du kan eie landet du bor i som fremmed, det landet Gud ga Abraham.»
5 Så sendte Isak Jakob til Paddan-Aram, til Laban, sønn av Betuel, den arameiske, bror til Rebekka, som var mor til Jakob og Esau.
Esau gifter seg med Mahalat
6 Nå fikk Esau vite at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Paddan-Aram for å ta en kone der, og befalt ham: «Gift deg ikke med en kanaanittisk kvinne!»
7 og at Jakob hadde adlød sin far og mor og dratt til Paddan-Aram.
8 Og da hans far Isak ikke likte de kanaanittiske kvinnene,
9 dro Esau til Ismael og giftet seg med Mahalat, søsteren til Nebajot og datteren til Abrahams sønn Ismael, i tillegg til de konene han allerede hadde.
Jakobs stige
10 I mellomtiden forlot Jakob Be’erseba og dro til Haran.
11 Da han kom til et bestemt sted, overnattet han der fordi solen hadde gått ned. Og han tok en av steinene fra det stedet, la den under hodet og la seg til å sove.
12 Og Jakob hadde en drøm om en stige som hvilte på jorden med toppen som rakk opp til himmelen, og Guds engler gikk opp og ned på stigen.
13 Og der på toppen* stod Herren og sa: «Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Jeg vil gi deg og dine etterkommere det landet du nå ligger i.
14 Din ætt skal bli som jordens støv, og du skal spre deg ut mot vest og øst og nord og sør. Alle jordens slekter skal bli velsignet gjennom deg og din ætt.
15 Se, Jeg er med deg, og Jeg vil vokte over deg hvor enn du går, og Jeg vil føre deg tilbake til dette landet. For Jeg vil ikke forlate deg før Jeg har gjort det Jeg har lovet deg.»
16 Da Jakob våknet, tenkte han: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.
17 Og han ble redd og sa: «Hvor fantastisk er dette stedet! Dette er ingen ringere enn Guds hus; dette er himmelens port!»
Steinen fra Betel
18 Tidlig neste morgen tok Jakob steinen som han hadde lagt under hodet, og reiste den som en søyle. Han helte olje på toppen av den,
19 og han kalte stedet Betel*, selv om byen tidligere hadde fått navnet Luz.
20 Da avla Jakob et løfte og sa: «Om Gud vil være med meg og våke over meg på denne reisen, og om Han vil gi meg mat å spise og klær å ha på meg,
21 så jeg kan vende tilbake i god behold til min fars hus , da skal Herren være min Gud.
22 Og denne steinen jeg har satt opp som en søyle, skal være Guds hus, og av alt det Du gir meg, vil jeg visselig gi Deg en tiendedel.»