1 Mosebok
Kapittel 41
Faraos drømmer
1 Og det skjedde etter to fulle år at Farao hadde en drøm. Han sto på bredden av elven.
2 da syv kyr, slanke, velfødde, og vakre av utseende, kom opp fra elven og begynte å beite i sivet.
3 Etter dem kom syv andre kyr, syke og tynne, opp fra Nilen og stilte seg ved siden av de velfødde kyrne på elvebredden.
4 Og kyrne som var syke og tynne, slukte de syv slanke, velnærede kyrne.
Da våknet Farao,
5 men han sovnet igjen og drømte for andre gang: Syv kornhoder, fyldige og modne, kom opp på en stilk.
6 Etter dem vokste det frem syv andre kornhoder, tynne og svidd av østavinden.
7 Og de tynne kornhodene slukte de syv fyldige, modne. Da våknet farao og skjønte at det var en drøm.
8 Om morgenen ble hans sjel forferdet, så han tilkalte alle trollmennene og vismennene i Egypt. Farao fortalte dem drømmene sine, men det var ingen som kunne tyde dem for Farao.
9 Da sa overmunnskjenken til Farao: «I dag husker jeg min skyld.
10 Farao ble en gang sint på sine tjenere, og han satte meg og overbakeren i varetekt hos sjefen for livvakten.
11 En natt hadde både sjefsbakeren og jeg drømmer, og hver drøm hadde sin egen betydning.
12 En ung hebreer var der sammen med oss, en tjener til sjefen for livvakten. Vi fortalte ham drømmene våre, og han tolket dem for oss.
13 Og det skjedde med oss akkurat slik han hadde tolket: Jeg ble satt tilbake i min stilling, og han andre ble hengt.»
Josef tolker faraos drømmer
14 Da sendte Farao bud etter Josef, som raskt ble ført ut av fangehullet. Etter at han hadde barbert seg og skiftet klær, gikk han inn foran farao.
15 Farao sa til Josef: «Jeg hadde en drøm, og ingen kan tyde den. Men jeg har hørt det er sagt om deg at når du hører en drøm, kan du tyde den.»
16 «Jeg kan ikke gjøre det selv,» svarte Josef, «men Gud vil gi Farao et fornuftig svar.»
17 Da sa farao til Josef: «I drømmen min stod jeg ved elvebredden,
18 da syv kyr, velfødde og slanke, kom opp fra elven og begynte å beite blant sivet.
19 Og se, etter dem kom sju andre kyr – syke, stygge og tynne – opp. Jeg har aldri sett så stygge kuer i hele Egypts land!
20 Så slukte de tynne og magre kyrne de syv velfødde kyrne som var der først.
21 Men da de hadde fortært dem, kunne ingen se at de hadde gjort det; deres utseende var like stygt som det hadde vært før. Så våknet jeg.
22 I drømmen min så jeg også syv kornhoder, fyldige og modne, som vokste på en enkelt stilk.
23 Etter dem vokste det frem syv andre kornhoder, visne, tynne og svidd av østavinden.
24 Og de tynne kornhodene slukte de syv fyldige.
Jeg fortalte denne drømmen til magikerne, men ingen kunne forklare meg den.»
25 Da sa Josef til Farao: Faraos drømmer er én og samme. Gud har åpenbart for farao hva han skal gjøre.
26 De syv gode kyrne er syv år, og de syv modne kornene er syv år og drømmene har samme betydning.
27 Dessuten er de syv tynne, stygge kyrne som kom opp etter dem, syv år, og de syv verdiløse kornhodene som er svidd av østenvinden – de er syv år med hungersnød.
28 Det er akkurat som jeg sa til Farao: Gud har vist Farao hva han skal gjøre.
29 Se, syv år med stor overflod kommer over hele Egypts land,
30 men syv år med hungersnød vil følge dem. Da skal all overfloden i Egypts land bli glemt, og hungersnøden vil ødelegge landet.
31 Overfloden i landet skal ikke bli husket, siden hungersnøden som følger etter det, skal være så alvorlig.
32 Og fordi drømmen ble gitt til Farao i to versjoner, er det fordi det Ord som er fra Gud er sant, og Gud vil skynde seg å fullføre det.
33 Derfor skulle Farao se etter en klok og forstandig mann og sette ham over Egypts land.
34 La farao ta grep og utnevne kommissærer over landet for å ta en femtedel av innhøstingen av Egypt i løpet av de syv årene med overflod.
35 La dem, under Faraos myndighet, samle all overflødig mat fra disse gode årene, så de kan beholde kornet til mat i byene.
36 Denne maten skal være en reserve for landet i de sju årene med hungersnød som skal komme over Egypts land. Da vil ikke landet gå til grunne i hungersnøden.»
Joseph får ansvaret i Egypt
37 Dette forslaget var behagelig for Farao og alle hans tjeneres.
38 Da sa Farao til alle sine tjenere: «Kan vi finne noen som denne mannen som Guds Ånd er i?»
39 Da sa Farao til Josef: «Siden Gud har vist deg alt dette, er det ingen så klok eller vis mann som deg,
40 og du skal ha ansvaret for mitt hus, og hele mitt folk skal adlyde dine bud. Bare med hensyn til tronen vil jeg være større enn deg.»
41 Farao sa også til Josef: «Herved setter jeg deg over hele Egypts land.»
42 Da tok Farao signetringen fra fingeren, satte den på Josefs finger, kledde ham i klær av fint lin og la en gullkjede rundt halsen hans.
43 Han lot Josef kjøre i sin andre vogn, med menn som ropte foran ham: «Bøy kne!»* Så satte han ham over hele landet Egypt.
44 Og Farao sa til Josef: Jeg er Farao, men uten din tillatelse skal ingen i hele Egypts land løfte sin hånd eller fot.
45 Farao ga Josef navnet Safenat-Paneah, og han ga ham Asenat, datter av Potifera, presten i Heliopolis, for å være hans kone.
De syv årene med overflod
46 Josef var tretti år gammel da han gikk i tjeneste hos farao, kongen i Egypt. Og Josef forlot faraos nærhet og reiste rundt i landet Egypt.
47 I løpet av de syv årene med overflod, ble landet rikelig velsignet.
48 I løpet av disse sju årene samlet Josef all overflødig mat i landet Egypt og lagret det i byene. I hver by la han opp maten fra jordene rundt den.
49 Så samlet Josef så mye korn, som havets sand, i store mengder, inntil de holdt opp med å telle; for det var ikke tall på det.
50 Før årene med hungersnød kom, ble Josef født to sønner av Asenat, datter av Potifera, prest i Heliopolis.
51 Josef kalte den førstefødte Manasse og sa: «Gud har fått meg til å glemme all min nød og hele min fars husstand.»
52 Og den andre sønnen kalte han Efraim, og sa: «Gud har gjort meg fruktbar i mitt nøds land.»
Hungersnøden begynner
53 Da de syv årene med overflod i Egyptens land var til ende,
54 begynte de syv årene med hungersnød, slik Josef hadde sagt. Og selv om det var hungersnød i alle land, var det mat i hele Egypts land.
55 Da kom det stor sult i hele Egypts land, og da folket ropte til farao om mat, sa han til alle egypterne: «Gå til Josef og gjør hva han sier til dere!»
56 Da hungersnøden hadde spredt seg over hele landet, åpnet Josef opp alle lagerhusene og solgte korn til egypterne, for hungersnøden var stor i landet Egypt.
57 Og alle land kom til Egypt for å kjøpe korn av Josef, for hungersnøden var stor over hele jorden.