1 Mosebok
Kapittel 42
Josefs brødre kommer til Egypt
1 Da Jakob fikk vite at det var korn i Egypt, sa han til sønnene sine: «Hvorfor er dere så sløve?»
2 «Se,» la han til, «jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra ned dit og kjøp noe til oss, så vi kan leve og ikke dø.»
3 Så dro ti av brødrene til Josef ned for å kjøpe korn i Egypt.
4 Men Jakob sendte ikke Josefs bror Benjamin sammen med sine brødre, for han sa: «Jeg er redd for at det kan komme til å skade han.»
5 Så var Israels barn blant dem som kom for å kjøpe korn, siden hungersnøden også hadde spredt seg til Kanaans land.
6 Nå var Josef hersker over landet og det var han som solgte korn til hele folket. Så da Josefs brødre kom, æret de ham og bøyde seg for ham med ansiktet mot jorden.
7 Og da Josef så sine brødre, kjente han dem igjen, men han behandlet dem som fremmede og snakket hardt til dem. «Hvor kommer dere fra?» spurte han.
«Fra Kanaans land,» svarte de. «Vi er her for å kjøpe mat.»
8 Og Josef kjente igjen brødrene sine, men de kjente ham ikke igjen.
9 Josef husket drømmene sine om dem og sa: «Dere er spioner! Dere har kommet for å utforske om landet vårt er sårbart.»
10 Men de sa: «Nei, herre, vi er dine tjenere som er kommet for å kjøpe mat,
11 vi er alle sønner av én mann. Dine tjenere er ærlige menn, ikke spioner.»
12 «Nei,» sa han til dem. «Dere er kommet for å se om landet vårt er sårbart.»
13 Men de svarte: «Dine tjenere er tolv brødre, sønner av én manns i Kanaans land. Den yngste er nå hos faren vår, og en er ikke mer.»
14 Da sa Josef: «Det er som jeg sa, dere er spioner!»
15 Og slik skal dere bli satt på prøve: «Så sant Farao lever, skal dere ikke forlate dette stedet uten at deres yngste bror kommer hit.»
16 Send en av deres brødre for å hente deres bror; resten av dere skal holdes i fengsel slik at sannheten i det dere sier kan bli prøvd om det er sant eller ikke. Hvis de er usanne: «Så sant Farao lever, da er dere spioner!»
17 Så puttet Josef dem i fengsel i tre dager,
18 og på den tredje dagen sa han til dem: «Jeg frykter Gud. Gjør som jeg sier, så skal dere leve!»
19 Hvis dere er fredelige, så la en av brødrene deres sitte i varetekt mens dere andre går og bringer tilbake korn for å stille sulten til deres husstander.
20 Så ta med deres yngste bror til meg, så deres ord kan bli bekreftet, så dere ikke skal dø.»
Dette svarte de ja til.
21 Da sa de til hverandre: Sannelig, vi blir straffet på grunn av vår bror. Vi så hans kvaler da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Det er derfor denne lidelsen har kommet over oss.»
22 Og Ruben svarte: «Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle synde mot gutten? Men dere ville ikke lytte. Nå kreves hans blod av oss!»
23 De skjønte ikke at Josef forsto dem, siden det var en tolk mellom dem.
24 Og han vendte seg bort fra dem og gråt. Da han vendte tilbake og talte til dem, tok han Simeon fra dem og lot ham binde foran øynene deres.
Josefs brødre vender tilbake til Kanaan
25 Så ga Josef ordre om å fylle sekkene deres med korn, å gi hver manns penger tilbake i sekken sin og gi dem proviant til reisen. Det ble gjort,
26 og de lastet kornet på eselene sine og dro.
27 På stedet der de overnattet, åpnet en av dem sekken sin for å ta mat til eselet sitt, og han fikk se pengene sine i åpningen av sekken.
28 «Pengene mine er tilbake!» sa han til brødrene sine. «De er her i sekken min.»
Deres hjerter sank, og skjelvende vendte de seg til hverandre og sa: «Hva er dette som Gud har gjort mot oss?»
29 Da de kom til sin far Jakob i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem.
30 Mannen som er landets herre talte hardt til oss og anklaget oss for å spionere i landet.
31 Men vi sa til ham: Vi er fredelige menn, ikke spioner.
32 Vi er tolv brødre, sønner av én far. En er ikke mer, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
33 Da sa mannen som er herre i landet til oss: «Slik kan jeg vite om dere er ærlige: La én bror være hos meg, ta med mat for å stille sulten i husstandene deres, og reis.
34 Men før deres yngste bror tilbake til meg, så jeg kan vite at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Så skal jeg gi deres bror tilbake til dere, og dere kan handle i landet.»
35 Da de begynte å tømme sekkene sine, var det i hver manns sekk sine penger! Og da de og deres far så pengene, ble de forferdet.
36 Deres far Jakob sa til dem: «Dere har fratatt meg sønnene mine. Josef er borte og Simeon er ikke lenger. Nå vil dere ta Benjamin. Alle disse tingene går imot meg!»
37 Da sa Ruben til sin far: «Du kan drepe mine to sønner hvis jeg ikke får ham tilbake til deg. Gi ham i min hånd, så vil jeg føre ham tilbake til deg.»
38 Men Jakob svarte: «Min sønn skal ikke reise ned dit med dere, for broren hans er død, og han er alene igjen. Hvis det hender ham noe vondt på reisen deres, vil dere bringe mine grå hår ned i dødsriket med sorg.»