1 Mosebok
Kapittel 47
Jacob slår seg ned i Gosen
1 Så gikk Josef og fortalte Farao: «Min far og mine brødre, med småfe og storfe og alt de eier, er kommet fra Kanaans land og er nå i Gosen.»
2 Og han utvalgte fem av sine brødre og stilte dem fram for Farao.
3 «Hva er deres yrke?» Farao spurte Josefs brødre.
«Dine tjenere er hyrder,» svarte de, «både vi og våre fedre.»
4 Da sa de til Farao: «Vi er kommet for å bo i landet en tid, for det er ikke beite for dine tjeneres småfe, siden hungersnøden i Kanaans land har vært stor. Så nå, la dine tjenere bosette seg i landet Gosen.»
5 Farao sa til Josef:
«Nå som din far og dine brødre har kommet til deg,
6 ligger Egypts land foran deg. Bosett din far og dine brødre i den beste delen av landet. De kan bo i landet Gosen. Og hvis du vet om noen dyktige menn blant dem, så sett dem over min egen buskap.»
7 Da førte Josef inn sin far Jakob og stilte ham fram for farao, og Jakob velsignet farao.
8 «Hvor mange år har du levd?» spurte farao.
9 «Mine reiser har vart i 130 år,» svarte Jakob. «Mine år har vært få og vanskelige, og de har ikke matchet årene mine fedres reiser.»
10 Da velsignet Jakob Farao og gikk bort fra hans åsyn.
11Da bosatte Josef sin far og sine brødre i Egypts land og ga dem eiendom i den beste delen av landet, i distriktet Rameses, slik farao hadde befalt.
12 Josef skaffet også sin far og sine brødre og hele sin fars hushold mat til sine familier.
Hungersnøden fortsetter
13 Men det var ingen mat i hele regionen, fordi hungersnøden var så alvorlig; landene Egypt og Kanaan var blitt utmattet av hungersnøden.
14 Josef samlet inn alle pengene som fantes i Egypts land og Kanaans land i bytte for kornet de kjøpte, og han førte det inn i Faraos palass.
15 Da pengene fra landene Egypt og Kanaan var borte, kom alle egypterne til Josef og sa: «Gi oss mat! Hvorfor skal vi dø foran øynene dine? For midlene våre har tatt slutt!»
16 Så kom med buskapen deres til meg, sa Josef. «Siden pengene er borte, vil jeg selge dere mat i bytte for buskapen deres.»
17 Så brakte de buskapen til Josef, og han ga dem mat i bytte for hestene deres, småfe og storfe og esler. Hele det året ga han dem mat i bytte for alle buskapen deres.
18 Da det året var omme, kom de til ham det andre året og sa:
«Vi kan ikke skjule for vår herre at pengene våre er borte og at all buskapene våre tilhører deg. Det er ingenting igjen for vår herre bortsett fra våre kropper og vårt land.
19 Hvorfor skulle vi gå til grunne for dine øyne, vi og vårt land? Kjøp oss og landet vårt i bytte mot mat. Da skal vi, sammen med landet vårt, være slaver for farao. Gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke dø, og landet ikke blir øde.»
20 Så tok Josef hele landet i Egypt til Farao; egypterne, en og alle, solgte jordene sine fordi hungersnøden var så alvorlig over dem. Landet ble Faraos,
21 og Josef flyttet folket til byene* fra den ene enden av Egypt til den andre.
22 Men han skaffet seg ikke prestenes del av landet, for det hadde Farao gitt dem. De spiste rasjoner som Farao skaffet; så de solgte ikke landet sitt.
23 Da sa Josef til folket:
«Nå som jeg i dag har kjøpt dere og deres land for Farao, får dere såkorn dere kan så i landet.
24 Ved innhøstingstiden skal dere gi en femtedel av det til farao, og fire femtedeler skal være deres som såkorn til åkeren og mat til dere selv og deres husholdninger og barn.»
25 «Du har reddet våre liv,» sa de. «Vi har funnet nåde i vår herres øyne, og vi skal være Faraos tjenere.»
26 Så fastsatte Josef en lov om at en femtedel av frukten tilhører Farao, og den gjelder i Egypts land til denne dag. Bare prestenes land tilhører ikke farao.
Israelittene har det godt i Gosen
27 Israelittene slo seg ned i landet Egypt, i området Gosen. De skaffet seg eiendom der og ble fruktbare og økte sterkt i antall.
28 Og Jakob levde i Egypts land i sytten år, ble hundre og syv og førti år.
29 Da tiden nærmet seg da Israel skulle dø, kalte han på sin sønn Josef og sa til ham: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så legg hånden din under låret mitt og lov å vise meg godhet og trofasthet. Begrav meg ikke i Egypt,
30 men når jeg ligger hos mine fedre, så før meg ut av Egypt og begrav meg med dem.»
Josef svarte: «Jeg vil gjøre som du har bedt om.»
31 «Sverg meg på det,» sa Jakob.
Så sverget Josef til ham, og Israel bøyde seg i tilbedelse ved hodet på sengen hans.*
v 21* SP, LXX, Vulgata; Hebraisk flyttet folket til byene. v31* hebraisk; LXX Israel tilbad mens han lente seg på toppen av staven sin; se Hebreerne 11:21.