1 Mosebok
Kapittel 8
Arken lander på Ararat
1 Men Gud husket Noah og alle dyrene og buskapen som var med ham i arken. Og Gud sendte en vind over jorden, og vannet begynte å synke.
2 Dypets kilder og himmelens sluser ble lukket, og regnet fra himmelen ble holdt tilbake.
3 Vannet trakk seg stadig vekk fra jorden, og etter 150 dager hadde vannet sunket.
4 På den syttende dagen i den syvende måneden ble arken lagt til ro på Ararats fjell.
5 Og vannet fortsatte å trekke seg tilbake til den tiende måneden, og på den første dagen i den tiende måneden ble fjelltoppene synlige.
Noah sender ut en ravn og en due
6 Etter førti dager åpnet Noah vinduet han hadde laget i arken
7 og sendte ut en ravn. Den fortsatte å fly frem og tilbake til vannet hadde tørket opp fra jorden.
8 Da sendte Noah ut en due for å se om vannet hadde trukket seg tilbake fra bakken.
9 Men duen fant ikke noe sted å hvile foten, og den vendte tilbake til ham i arken, fordi vannet ennå dekket hele jordens overflate. Så han rakte ut hånden og førte den inn i arken igjen.
10 Noah ventet i syv dager til og sendte igjen duen ut av arken.
11 Og se, duen kom tilbake til ham om kvelden med et nyplukket olivenblad i nebbet. Da visste Noah at vannet hadde trukket seg tilbake fra jorden.
12 Og Noah ventet i syv dager til og sendte ut duen igjen, men denne gangen vendte den ikke tilbake til ham.
Ut av arken
13 I Noahs seks hundre og første år, på den første dagen i den første måneden, hadde vannet tørket opp fra jorden. Så tok Noah av taket på arken og så at bakken var tørr.
14 På den tjuesjuende dag i den andre måneden var jorden helt tørr.
15 Da sa Gud til Noah:
16 «Gå ut av arken, du og din kone, sammen med dine sønner og deres koner.
17 Bring ut alle de levende skapningene som er hos dere, fugler, buskap og alt som kryper på jorden, så de kan spre seg ut over jorden og bli fruktbare og formere seg på den.»
18 Så gikk Noah ut sammen med sine sønner og sin kone og sine sønners koner.
19 Hvert levende vesen, alt kryp og hver fugl, alt som beveger seg på jorden, kom ut av arken, hvert etter sitt slag.
Noah bygger et alter
20 Så bygde Noah et alter for Herren. Og han tok av alle slags rene dyr og rene fugler og ofret brennoffer på alteret.
21 Da Herren kjente den velbehagelige duften, sa Han i Sitt hjerte: «Aldri mer vil Jeg forbanne jorden for menneskenes skyld, selv om hver tilbøyelighet i hans hjerte er ond fra hans ungdom. Og aldri mer vil Jeg ødelegge alle levende skapninger slik Jeg har gjort.»
22 «Så lenge jorden består,
såtid og høsting,
kulde og varme,
sommer og vinter,
skal dag og natt
aldri opphøre.»