Paulus andre brev til Korinterne
Kapittel 10
Paulus sin apostoliske autoritet
1 Nå ved Kristi ydmykhet og mildhet appellerer jeg til dere – jeg, Paulus, som er ydmyk når vi står ansikt til ansikt, men frimodig når dere er borte.
2 Jeg ber dere om at når jeg kommer, må jeg slippe å være så frimodig som jeg forventer mot dem som antar at vi lever etter kjødet.
3 For selv om vi lever i kjødet, fører vi ikke krig etter kjødet.
4 For våre våpenen til krigføring er ikke verdens våpen. I stedet har de Guddommelig makt til å rive ned festninger.
5 Vi river ned argumenter og alle høyder som reier seg mot kunnskapen om Gud; og vi tar hver tanke til fange i lydighet til Kristus.
6 Og vi er rede til å straffe enhver ulydighet, så snart deres lydighet er fullkommen.
7 Dere ser bare på det ytre utseende. Hvis noen er sikker på at han tilhører Kristus, bør han minne seg selv på at vi tilhører Kristus like mye som han.
8 For selv om jeg skryter litt overdrevent av den myndighet Herren har gitt oss til å bygge dere opp i stedet for å rive dere ned, skammer jeg meg ikke .
9 For at det ikke skal se ut som jeg prøver å skremme dere med brevene mine.
10 For noen sier: «Brevene hans er myndige og kraftfulle, men hans fysiske nærvær er lite imponerende, og hans tale er uten betydning.»
11 Slike mennesker bør tenke på at slik vi er i brevene våre når de er fraværende, vil vi være i våre handlinger når de er tilstede.
12 Vi tør ikke klassifisere eller sammenligne oss med noen som berømmer seg selv. Når de måler seg selv og sammenligner seg med seg selv, viser de sin uvitenhet.
13 Vi vil imidlertid ikke skryte utover de grenser Gud har gitt oss, men bare innenfor det området som Gud har tildelt oss – et område som når til og med dere.
14 Vi overskrider ikke våre grenser, som om vi ikke hadde kommet til dere. Ja, vi var de første som nådde dere med Kristi Gode Nyheter.
15 Vi skryter heller ikke utover våre grenser i andres arbeid. Men vi håper at etter hvert som deres tro øker, vil vår innflytelses blant dere også øke betraktelig,
16 slik at vi kan forkynne de Gode Nyheter i områdene utenfor dere. Da vil vi ikke skryte av det arbeidet som allerede er gjort på en annen manns område.
17 Snarere: «La den som roser seg rose seg i Herren.»
18 For det er ikke den som roser seg selv som er godkjent, men den som Herren berømmer.