Paulus andre brev til Korinterne
Kapittel 11
Paulus og de falske apostlene
1 Jeg håper dere vil tåle litt av min dumheten , og det gjør dere allerede.
2 Jeg er nidkjær for dere med en Gudfryktig sjalusi. For jeg har lovet dere til én mann, for å fremstille dere som en ren jomfru for Kristus.
3 Jeg er imidlertid redd for at på samme måte som Eva ble bedratt av slangens list, kan deres sinn bli ført bort fra deres enkle og rene hengivenhet til Kristus.
4 For hvis noen kommer og forkynner en annen Jesus enn den vi har forkynt, eller hvis dere får en annen ånd enn den dere har mottatt, eller et annet evangelium enn det dere tok imot, så tåler dere det altfor lett.
5 Jeg anser meg selv på ingen måte som dårligere enn disse «superapostlene».
6 Selv om jeg ikke er en utdannet taler, er jeg ikke uten kunnskap; vi gjorde dette helt klart for dere på alle måter.
7 Var det synd for meg å ydmyke meg ved å opphøye dere, fordi jeg forkynte Guds Gode Nyheter for dere gratis?
8 Jeg ranet andre menigheter ved å ta imot deres støtte for å tjene dere.
9 Og da jeg var hos dere og trengte, var jeg ikke til byrde for noen; for brødrene som kom fra Makedonia dekket mine behov. Jeg har avstått fra å være en byrde for dere på noen måte, og jeg vil fortsatt gjøre det.
10 Så sant som Kristi sannhet er i meg, skal denne min ros ikke bli stilnet i Akaias trakter.
11 Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? Gud vet at jeg gjør det!
12 Men jeg vil fortsette å gjøre det jeg gjør, for å undergrave dem som ønsker en mulighet til å bli sett på som våre likemenn i det de skryter av.
13 For slike mennesker er falske apostler, svikefulle arbeidere, som utgir seg for å være Kristi apostler.
14 Og ikke så rart, for Satan selv gir seg ut som en lysets engel.
15 Det er derfor ikke overraskende om hans tjenere gir seg ut som rettferdighetens tjenere. Deres ende vil samsvare med deres handlinger.
Paulus sine lidelser og tjeneste
(Kolosserne 1:24–29)
16 Jeg gjentar: La ingen ta meg for å være dum. Men gjør dere det, så ta imot meg som en dåre, så jeg også kan skryte litt.
17 I dette selvsikre skrytet av meg taler jeg ikke som Herren vil, men som en dåre.
18 Siden mange skryter etter kjødet, vil også jeg rose meg.
19 For dere tåler jo gjerne dårer, siden dere er så vise.
20 Faktisk tåler dere til og med alle som gjør dere til slaver eller utnytter dere eller fanger dere eller opphøyer seg selv eller slår dere i ansiktet.
21 Til min skam innrømmer jeg at vi var for svake til det!
Nå snakker jeg som i dårskap, da kan jeg imidlertid matche det alle andre tør å skryte av.
22 Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de etterkommere av Abraham? Det er jeg også.
23 Er de Kristi tjenere? Jeg snakker som om jeg er fra vettet, men jeg er så mye mer: i hardere arbeid, vært flere ganger i fengsel, fått mere juling, i hyppig livsfare.
24 Fem ganger fikk jeg av jødene de førti piskeslag minus ett.
25 Tre ganger ble jeg slått med stenger, en gang ble jeg steinet, tre ganger forliste jeg. Jeg tilbrakte en natt og en dag i åpent hav.
26 På mine hyppige reiser har jeg vært i fare på elver og fra banditter, i fare for mine landsmenn og fra hedninger, i fare i byen og på landet, i fare på havet og blant falske brødre,
27 i arbeid og slit, ofte uten søvn, i sult og tørst og ofte uten mat, i kulde og nakenhet.
28 Bortsett fra disse ytre prøvelsene, møter jeg daglig presset av min omsorg for alle menighetene.
29 Hvem er svak, uten at jeg blir svak? Hvem blir ført til synd, uten at det brenner av sorg i meg?
30 Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som viser min svakhet.
31 Herren Jesu Gud og Far, som for alltid er verdig til pris, vet at jeg ikke lyver.
32 I Damaskus sikret guvernøren under kong Aretas damaskenernes by for å arrestere meg.
33 Men jeg ble senket ned i en kurv gjennom et vindu i veggen og slapp unna hans grep.