Paulus andre brev til Korinterne
Kapittel 6
Paulus’ vanskeligheter og Guds nåde
1 Som Guds medarbeidere ber vi dere derfor innstendig om at dere ikke har mottatt Guds nåde forgjeves.
2 For Han sier:
«I nådens tid hørte Jeg deg,
og på frelsens dag hjalp Jeg deg.»
Se, nå er nådens tid; nå er frelsens dag!
3 Vi legger ingen hindringer i veien for noen, slik at ingen kan vanære vår tjeneste.
4 Men som Guds tjenere anbefaler vi oss selv på alle måter: med stor utholdenhet; i trengsler, vanskeligheter og ulykker;
5 i juling, fengsling og opptøyer; i hardt arbeid, søvnløse netter og sult;
6 i renhet, kunnskap, tålmodighet og vennlighet; i Den Hellige Ånd og i oppriktig kjærlighet;
7 i sannferdig tale og i Guds kraft; med rettferdighetens våpen i høyre og venstre hånd;
8 ved ære og vanære, ved baktalelse og opphøyelse; sett på som svikere, men likevel ekte;
9 som ukjent, men likevel kjent; døende, og likevel lever vi videre; straffet, men ikke drept;
10 bedrøvet, men allikevel alltid glade; fattige, men som gjør mange rike; har ingenting, og likevel eier alt.
11 Vi har talt fritt til dere, korintere. Hjertene våre er vidt åpne.
12 Dere har det ikke trangt hos oss, men det er trangt i deres hjerte.
13 Kan dere ikke til gjengjeld – jeg appellerer til dere som til barn – åpne deres hjerter for oss?
Ikke dra i ulikt åk
14 Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hvilke fellesskap har rettferdige med ugudelighet, eller hva samfunn har lys med mørke?
15 Hvilken harmoni er det mellom Kristus og Belial? Eller hva har en troende til felles med en ikke-troende?
16 Hvilken overensstemmelse kan være mellom Guds tempel og avgudene? For vi er den levende Guds tempel. Som Gud har sagt:
«Jeg vil bo hos dem
og vandre blant dem,
og jeg vil være deres Gud,
og de skal være Mitt folk.»
17 «Derfor gå ut fra dem!
og vær adskilt, sier Herren.
Rør ikke noe urent,
så vil Jeg ta imot dere.»
18 og:
«Jeg vil være en Far for dere,
og dere skal være Mine sønner og døtre,
sier Herren, den allmektige.»