Brevet til Hebreerne
Kapittel 12
En oppfordring til utholdenhet
(2. Timoteus 2:1–13)
1 Derfor, siden vi er omgitt av en så stor sky av vitner, la oss kaste av oss enhver belastning og synd som henger fast ved oss og la oss løpe med utholdenhet i det løpet som er satt foran oss.
2 La oss rette blikket mot Jesus, vår tros opphavsmann og fullender, som for den glede som lå foran Ham, holdt ut korset uten å bry seg om vanæren og Satte Seg på høyre side av Guds trone.
3 Se på Ham som tålte en slik fiendtlighet fra syndere, så dere ikke blir trette og mister motet.
Gud disiplinerer sine barn
4 I deres kamp mot synden har dere ennå ikke gjort slik motstand at det har utøst ditt blod.
5 Og har dere glemt formaningen som tiltaler til dere som sønner:
«Min sønn, ta ikke lett på Herrens tukt,
og mist ikke motet når Han irettesetter deg.
6 For Herren tukter den Han elsker,
og Han refser hver sønn Han tar imot.»
7 Dere må tåle å bli disiplinert. Gud behandler dere som sønner. For hvilken sønn blir ikke disiplinert av sin far?
8 Hvis dere ikke opplever disiplin som alle andre, så er dere uekte barn og ikke virkelige sønner.
9 Dessuten har vi alle hatt jordiske fedre som tuktet oss, og vi respekterte dem. Skulle vi ikke så mye mer underordne oss vår ånds Far så vi får leve?
10 Våre fedre tuktet oss en kort tid som de tenkte var best, men Gud disiplinerer oss til vårt beste, for at vi skal få del i Hans hellighet.
11 All disiplin virker ikke bra mens den står på, men til sorg. Senere gir den imidlertid en høst av rettferdighet og fred til dem som blir trent av den.
12 Styrk derfor dine slappe hender og svake knær.
13 Lag rette stier for dine føtter, så den lamme ikke blir ufør, men heller blir helbredet.
Et kall til hellighet
(1. Peter 1:13–21)
14 Jag etter fred med alle, og etter helliggjørelse, for uten hellighet skal ingen se Herren.
15 Se til at ingen forlater Guds nåde, og at ingen bitter rot vokser opp og skaper vanskeligheter så mange blir smittet.
16 Se til at ingen er prostituert og ugudelig som Esau, som for et enkelt måltid solgte sin førstefødselsrett.
17 For dere vet at senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist. For han fant ikke rom for omvendelse, selv om han søkte velsignelsen med tårer.
Et urokkelig rike
(2. Mosebok 20:18–21; 5. Mosebok 5:22–33)
18 For dere har ikke kommet til et fjell som kan røres og som brenner i ild; til mørke, dysterhet og storm;
19 til et basunstøt eller til en røst som fikk tilhørerne til å be om at det ikke skulle bli sagt mer.
20 For de kunne ikke bære det som ble befalt: «Om bare et dyr berører fjellet, skal det steines.»
21 Synet var så skremmende at til og med Moses sa: «Jeg skjelver av skrekk.»
22 I stedet er dere kommet til Sions berg, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem. Dere har kommet til myriader av engler
23 til en gledens forsamling, til menigheten av de førstefødte, innskrevet i himmelen. Dere er kommet til Gud, alles dommer, til de fullkomnes rettferdige ånder,
24 til Jesus, mellommann for en ny pakt, og til det utøste blod som taler bedre enn Abels blod.
25 Se til at dere ikke fornekter Ham som taler. For hvis folket ikke slapp unna da de fornektet Ham som advarte dem på jorden, hvor mye mindre skal vi da unnslippe hvis vi forkaster Ham som advarer oss fra himmelen?
26 På den tid rystet Hans røst jorden, men nå har Han lovet: «Nok en gang skal Jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen.»
27 Ordene «En gang til» betyr fjerning av det som kan rystes— det vil si skapte ting – slik at det urokkelige kan bli.
28 Derfor, siden vi mottar et rike som ikke kan rystes, la oss være fylt med takknemlighet og tilbe Gud på en velbehagelig måte med respekt og ærefrykt.
29 «For vår Gud er en fortærende ild.»