De Gode Nyhetene i følge Markus
Kapittel 3
Jesus helbreder på sabbaten
(Matteus 12:9–14; Lukas 6:6–11)
1 Nok en gang gikk Jesus inn i synagogen, og en mann med en vissen hånd var der.
2 For å anklage Jesus, så de på Han om Han ville helbrede på sabbaten.
3 Da sa Jesus til mannen med den visne hånden: «Stå opp og kom her!»
4 Og Han spurte dem: «Hva er tillatt på sabbaten: å gjøre godt eller å gjøre ondt, å redde liv eller å ødelegge det?» Men de var stille.
5 Jesus så seg rundt på dem med sinne og sorg over deres hardhet i hjertet. Så sa Han til mannen: «Rekk ut hånden din!» Så han rakte den ut, og den ble gjenopprettet.
6 Da gikk fariseerne ut og begynte å planlegge sammen med herodianerne hvordan de kunne drepe Jesus.
Jesus helbreder folkemengdene
(Matteus 4:23–25; Lukas 6:17–19)
7 Så dro Jesus sammen med disiplene Sine tilbake til sjøen, og en stor folkemengde fra Galilea og Judea fulgte Ham,
8 og fra Jerusalem, Idumea, området på den andre siden av Jordan og området rundt Tyrus og Sidon. Den store folkemengden kom til Ham da de hørte hvilke store ting Han gjorde.
9 Jesus ba disiplene Sine om å ha en båt klar for Ham, så folkemengden ikke skulle trenge seg på Ham.
10 For Han hadde helbredet så mange at alle som hadde sykdommer, trengte seg frem for å røre ved Ham.
11 Og da de urene åndene så Ham, falt de ned for Ham og ropte: Du er Guds Sønn!
12 Men Han bød dem strengt om at de ikke skulle gjøre Ham kjent.
De tolv apostler
(Matteus 10:1–4; Lukas 6:12–16)
13 Da gikk Jesus opp i fjellet og kalte på dem Han Selv ville, og de kom til Ham.
14 Han utnevnte tolv av dem, som Han også kalte apostler til å følge Ham, og bli sendt ut for å forkynne,
15 og til å ha autoritet til å helbrede og drive ut demoner.
16 Dette er de tolv Han utnevnte: Simon (som han kalte Peter),
17 Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes, som Han kalte Boanerges, som betyr «tordensønner»,
18 Andreas, Filip, Bartolomeus, Matteus, Thomas, Jakob, sønn av Alfeus, Thaddaeus, Simon seloten,
19 og Judas Iskariot, som forrådte Jesus.
Et hus delt
(Matteus 12:22–30; Lukas 11:14–23)
20 Så gikk Jesus hjem, og igjen samlet en folkemengde seg, så Han og disiplene Hans ikke en gang kunne spise.
21 Da Hans familie hørte om dette, gikk de ut for å ta vare på Ham og sa: «Han er uten fornuft.»
22 Og de skriftlærde som var kommet ned fra Jerusalem, sa: «Han er besatt av Beelsebul,» og: «Ved demonenes fyrste driver Han ut demoner.»
23 Så kalte Jesus dem sammen og begynte å tale til dem i lignelser: «Hvordan kan Satan drive Satan ut?
24 Hvis et rike er splittet mot seg selv, kan det ikke bestå.
25 Hvis et hus er splittet med seg selv, kan det ikke bli stående.
26 Og hvis Satan er splittet og reiser seg mot seg selv, kan han ikke bli stående og det er ute med han.
27 Ja, ingen kan gå inn i den sterkes hus for å stjele hans eiendeler med mindre han først binder den sterke. Da kan han plyndre huset hans.
Den utilgivelige synd
(Matteus 12:31–32)
28 Sannelig sier jeg dere: Menneskenes barn skal få tilgivelse for alle synder og bespottelser, så mye som de enn taler.
29 Men den som spotter Den Hellige Ånd, skal aldri i evighet bli tilgitt, han er skyldig i en evig synd.»
30 Jesus kom med dette fordi de sa: «Han har en uren ånd.»
Jesu mor og brødre
(Matteus 12:46–50; Lukas 8:19–21)
31 Da kom Jesu mor og brødre og sto utenfor. De sendte noen inn for å tilkalle Ham,
32 og en folkemengde satt rundt Ham og de sa til Han. «Se din mor og dine brødre er utenfor og spør etter Deg.»
33 Men Jesus svarte: Hvem er min mor og mine brødre?
34 Han så på dem som satt i en sirkel rundt Ham, og sa: «Her er min mor og mine brødre!
35 For den som gjør Guds vilje, er min bror og søster og mor.»