De Gode Nyheter i følge Markus
Kapittel 6
Avvist i Nasaret
(Matteus 13:53–58; Lukas 4:16–30)
1 Jesus dro videre derfra og kom til sin hjemby, sammen med disiplene.
2 Da sabbaten kom, begynte Han å undervise i synagogen, og mange som hørte Ham, ble forundret. «Hvor har denne mannen fått dette fra?» spurte de. «Hva er denne visdommen Han har fått? Og hvordan kan Han utføre slike mirakler?
3 Er ikke dette snekkeren, sønn av Maria og bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Er ikke søstrene Hans her hos oss også?» Og de tok anstøt av Ham.
4 Da sa Jesus til dem: «En profet er ikke uten ære, unntatt i sin eget hjemby og blant sine egne slektninger og i sitt eget hus.»
5 Så Han kunne ikke gjøre noen mirakler der, unntatt å legge hendene på noen få av de syke og helbrede dem.
6 Og Han ble forbløffet over deres vantro. Og Han gikk rundt fra landsby til landsby og underviste folket.
Disiplene sendes ut
(Matteus 10:5–15; Lukas 9:1–6)
7 Da kalte Jesus de tolv til seg og begynte å sende dem ut to og to, og ga dem makt over urene ånder.
8 Han befalte dem å ikke ta med annet enn en stav på reisen — ikke brød, ingen veske, ingen penger i beltet —
9 og å ha på seg sandaler, men ikke en ekstra skjorte.
10 Og Han sa til dem: «Når dere går inn i et hus, så bli der til dere forlater det området.
11 Hvis noen ikke tar imot dere eller hører på dere, så rist støvet av føttene deres når dere forlater det stedet, som et vitnesbyrd mot dem.»
12 Så gikk de ut og forkynte at folket skulle omvende seg.
13 De drev også ut mange demoner og helbredet mange syke og salvet dem med olje.
Halshoggingen av Johannes
(Matteus 14:1–12; Lukas 9:7–9)
14 Nå fikk kong Herodes høre om dette, for Jesu Navn var blitt kjent, og folk sa: «Døperen Johannes har stått opp fra de døde! Det er derfor mirakuløse krefter virker i ham.»
15 Andre sa: «Han er Elia,» og igjen andre: «Han er en profet, som en av de tidligere profetene.»
16 Men da Herodes hørte dette, sa han: Johannes, som jeg lot halshugge, har stått opp fra de døde!
17 For Herodes hadde selv beordret at Johannes skulle arresteres og fengsles på grunn av sin bror Filips kone Herodias, som Herodes hadde giftet seg med.
18 For Johannes hadde sagt til Herodes: «Det er ikke tillatt for deg å ha din brors kone!»
19 Så Herodias hadde et nag til Johannes og ville drepe ham. Men hun hadde ikke vært i stand til det,
20 fordi Herodes fryktet Johannes og beskyttet ham, da han visste at han var en rettferdig og hellig mann. Når han hørte Johannes’ ord, ble han svært forvirret; likevel lyttet han gjerne til ham.
21 På Herodes’ fødselsdag bød anledningen seg for henne. Herodes holdt en bankett for sine adelsmenn og militærsjefer og de ledende mennene i Galilea.
22 Da datteren til Herodias kom og danset, gledet hun Herodes og hans gjester, og kongen sa til jenta: «Be meg om hva du vil, så skal jeg gi deg det.»
23 Og han sverget for henne: «Hva du enn ber meg om, det vil jeg gi deg, inntil halve riket mitt!»
24 Så gikk hun ut og spurte moren: «Hva skal jeg be om?»
Og hennes mor svarte: «Om døperen Johannes’ hode.»
25 Med en gang skyndte jenta seg tilbake til kongen med sin anmodning: «Jeg vil at du umiddelbart gir meg døperen Johannes’ hode på et fat.»
26 Kongen ble meget sorgfull, men på grunn av sine eder og sine gjester ville han ikke si nei til henne.
27 Så uten opphold befalte kongen at Johannes’ hode skulle føres inn. Han sendte en bøddel, som gikk og halshugget ham i fengselet.
28 Mannen tok med hodet til Johannes på et fat og ga det til jenta, som ga det til moren hennes.
29 Da Johannes’ disipler hørte om dette, kom de og tok hans legeme og la det i en grav.
Jesus metter fem tusen
(Matteus 14:13–21; Lukas 9:10–17; Johannes 6:1–15)
30 I mellomtiden samlet apostlene seg rundt Jesus og ga Ham nyheten om alt de hadde gjort og undervist.
31 Og Han sa til dem: «Kom med Meg alene til et ensomt sted, og la oss hvile en stund!» For mange kom og gikk, og de hadde ikke engang tid til å spise.
32 Så dro de bort i en båt for seg selv til et ensomt sted.
33 Men mange så dem gå og kjente dem igjen. De løp sammen til fots fra alle byene og kom fram før dem.
34 Da Jesus gikk i land og så en stor folkemengde, fikk han medlidenhet med dem, for de var som sauer uten hyrde. Og Han begynte å undervise dem mange ting.
35 Det var allerede langt på dag. Og disiplene kom til Jesus og sa: «Dette er et øde sted, og det er allerede sent.
36 La folk gå slik at de kan dra til landsbygda og landsbyene rundt og kjøpe seg noe å spise.»
37 Men Jesus sa til dem: «Dere skal gi dem noe å spise.»
De spurte Ham: «Skal vi gå ut og bruke to hundre denarer for å gi alle sammen brød å spise?»
38 «Gå og se hvor mange brød dere har,» sa Han til dem.
Og etter å ha sjekket, sa de: «Fem – og to fisker.»
39 Da ba Jesus dem om å la folket sitte i grupper på det grønne gresset.
40 Så satte de seg i grupper på hundre og femti.
41 Jesus tok de fem brødene og de to fiskene og så opp til himmelen, velsignet dem og brøt brødene. Så ga Han dem til disiplene Sine for å sette dem frem for folket. Og Han delte de to fiskene med dem alle.
42 Og alle spiste og ble mette,
43 og disiplene tok opp tolv kurver med brød og fisk.
44 Og det var fem tusen menn som hadde spist av brødene.
Jesus går på vannet
(Matteus 14:22–33; Johannes 6:16–21)
45 Straks fikk Jesus disiplene til å gå i båten og gå foran Ham til Betsaida, mens Han sendte folket bort.
46 Etter å ha tatt farvel med dem, gikk Han opp i fjellet for å be.
47 Da kvelden kom, lå båten midt på sjøen, og Jesus var alene på land.
48 Han kunne se at disiplene anstrengte seg for å ro, fordi vinden var mot dem. Omkring den fjerde nattevakt gikk Jesus ut til dem på sjøen. Han hadde tenkt å gå forbi dem,
49 men da de så Ham gå på sjøen, ropte de og trodde Han var et spøkelse,
50 for de så Ham alle og ble redde.
Men Jesus sa med en gang: «Vær ved godt mot! Det er Meg. Ikke vær redd.»
51 Så steg Han opp i båten med dem, og vinden la seg. Og disiplene ble helt forbløffet,
52 for de hadde ikke lært av det som skjedde med brødene, men deres hjerter var blitt forherdet.
Jesus helbreder på Genesaret
(Matteus 14:34–36)
53 Da de var kommet over, kom de til Genesaret og fortøyde båten.
54 Så snart de gikk ut av båten, kjente folket Jesus igjen
55 og løp gjennom hele området, og bar de syke på bårer dit de hørte at Han var.
56 Og hvor enn Han gikk – landsbyer og byer og bygder – la de syke på torgene og ba Ham bare om å få røre ved kanten av kappen Hans. Og alle som rørte ved Ham, ble helbredet.