De Gode Nyheter i følge Markus
Kapittel 12
Lignelsen om de onde leietakerne
(Matteus 21:33–46; Lukas 20:9–18)
1 Så begynte Jesus å tale til dem i lignelser: «En mann plantet en vingård. Han satte en mur rundt den, gravde en vinpresse og bygde et vakttårn. Så leide Han den ut til noen leietakere og dro på reise.
2 Ved innhøstingstiden sendte Han en tjener til leieboerne for å hente sin del av frukten fra vingården.
3 Men de grep tjeneren, slo ham og sendte ham tomhendt bort.
4 Så sendte Han dem en annen tjener, og de slo ham i hodet og behandlet ham skammelig.
5 Han sendte enda en, og denne drepte de.
Han sendte mange andre, noen slo de og andre drepte de.
6 Til slutt sendte Han Sin eneste elskede Sønn til dem «De vil respektere Sønnen Min,» sa Han.
7 Men leieboerne sa til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe Ham, så skal arven være vår.
8 Så grep de Sønnen, drepte Ham og kastet Ham ut av vingården.
9 Hva vil da eieren av vingården gjøre? Han vil komme og drepe disse leieboerne og gi vingården til andre.
10 Har dere aldri lest dette skriftstedet:
«Steinen bygningsmennene avviste har blitt hjørnestein.
11 Dette er fra Herren, og det er fantastisk i våre øyne?»
12 Da søkte lederne å arrestere Jesus, for de visste at Han hadde talt denne lignelsen mot dem. Men av frykt for folkemengden forlot de Ham og gikk bort.
Å betale skatt til Keiseren
(Matteus 22:15–22; Lukas 20:19–26)
13 Senere sendte de noen av fariseerne og herodianerne for å fange Jesus med Hans Egne Ord.
14 «Mester», sa de, «vi vet at Du er ærlig og ikke søker nåde hos noen. Du er upartisk og lærer Guds vei i samsvar med sannheten. Er det lov å betale skatt til Keiseren eller ikke? Skal vi betale til dem eller ikke?»
15 Men Jesus gjennomskuet deres hykleri og sa: «Hvorfor frister dere Meg? Vis Meg en denar så får vi se på den.»
16 Så brakte de den, og Han spurte dem: Hvem sitt bilde er dette og hvem sin inskripsjon er dette?»
«Keiseren,» svarte de.
17 Da sa Jesus til dem:
«Gi keiseren det som keiserens er, og til Gud det som Guds er!»
Da undret de seg mye over Ham.
Saddukeerne og oppstandelsen
(Matteus 22:23–33; Lukas 20:27–40)
18 Da kom saddukeerne, som sier at det ikke er noen oppstandelse, til Jesus og spurte Ham:
19 «Mester, Moses skrev til oss at dersom en manns bror dør og etterlater seg en kone, men har ingen barn, skal mannen gifte seg med sin brors enke og reise opp barn for broren.
20 Nå var det syv brødre. Den første giftet seg og døde og etterlot seg ingen barn.
21 Så giftet den andre seg med enken, men også han døde og etterlot seg ingen barn. Og den tredje gjorde det samme.
22 På denne måten etterlot ingen av de syv barn. Og sist av alle døde kvinnen.
23 I oppstandelsen, hvem sin kone vil hun da være? For alle syv var gift med henne.»
24 Jesus sa til dem: «Dere går vill fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft.
25 Når de døde står opp, skal de verken gifte seg eller gis til ekte. I stedet vil de bli som englene i himmelen.
26 Men angående de døde som står opp, har dere ikke lest om den brennende tornebusken i Mose bok, hvor Gud sa til ham: «Jeg er Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud?
27 Han er ikke de dødes Gud, men de levendes. Dere tar mye feil!»
Det største budet
(5. Mosebok 6:1–19; Matteus 22:34–40)
28 En av de skriftlærde var kommet opp og hørte deres diskusjon. Han la merke til hvor godt Jesus hadde svart dem, og spurte Ham: «Hvilket bud er det viktigste av alle?»
29 Jesus svarte: «Dette er det viktigste: ‘Hør Israel, Herren vår Gud, Herren er én.»
30 «Elsk Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din styrke.’
31 Det andre er dette: ‘Elsk din neste som deg selv.’ Ingen andre bud er større enn disse .»
32 «Riktig, Mester,» utbrøt den skriftlærde. «Det er sant som Du sier at Gud er én, og det er ingen annen enn Ham,
33 og å elske Ham av hele ditt hjerte og av all din forstand og av all din styrke, og å elske din neste som deg selv, er noe som er viktigere enn alle brennoffer og slaktoffer.»
34 Da Jesus så at mannen hadde svart klokt, sa Han: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.»
Og ingen våget å spørre Ham mer.
Hvem sin Sønn er Kristus?
(Matteus 22:41–46; Lukas 20:41–44)
35 Mens Jesus underviste i tempelgårdene, spurte Han: «Hvordan kan de skriftlærde si at Messias er Davids Sønn?»
36 Da David selv talte ved Den Hellige Ånd, sa han:
«Herren sa til Min Herre:
«Sitt Deg ved Min høyre hånd
til Jeg får lagt Dine fiender
under Dine føtter.»
37 «David selv kaller Ham «Herre.» «Så hvordan kan Han da være Davids sønn?» Og den store folkemengden lyttet til Ham med glede.
Vokt dere for de skriftlærde
(Lukas 20:45–47)
38 I Sin undervisning sa Jesus også: «Se opp for de skriftlærde. De liker å gå rundt i lange kapper og å motta hilsener på markedsplassene,
39 og ha hovedsetene i synagogene og hedersplassene ved banketter.
40 De svindler enker for deres hus, og holder lange bønner for syns skyld. Disse mennene vil få desto strengere straff.»
(Lukas 21:1–4)
41 Mens Jesus satt overfor tempelkisten, så Han folkemengden som la penger i den. Og mange rike mennesker legger inn store beløp.
42 Så kom en fattig enke og la inn to små kobbermynter, som utgjorde en liten brøkdel av en denar.
43 Jesus kalte disiplene til Seg og sa: Sannelig Jeg sier dere: Denne fattige enken har lagt mer enn alle de andre i tempelkisten.
44 For de har alle bidratt av sitt overskudd, men hun har av sin fattigdom lagt inn alt hun hadde å leve av.»