(Matteus 8:5–13; Johannes 4:43–54)

1 Da Jesus hadde avsluttet sin tale i folkets påhør, dro Han til Kapernaum.

2 Der var en høyt verdsatt tjener for en høvedsmann syk og i ferd med å dø.

3 Da høvedsmannen hørte om Jesus, sendte han noen jødiske eldste for å be Ham komme og helbrede tjeneren hans.

4 De kom til Jesus og bønnfalt Ham inderlig: «Denne mannen fortjener at Du gjør dette for han,

5 for han elsker vårt folk og har bygget vår synagoge.»

6 Så gikk Jesus med dem. Men da Han ikke var langt fra huset, sendte høvedsmannen noen venner med budskapet: «Herre, uroe Deg ikke, for jeg er ikke verdig til at Du kommer inn under mitt tak.

7 Derfor anså jeg meg ikke verdig til å komme til Deg. Men bare si et Ord, og min tjener blir helbredet.

8 For jeg er selv en mann under autoritet, med soldater under meg. Sier Jeg til en gå, så går han; og en annen kom, så kommer han. Og sier jeg til min tjener at han skal gjøre noe, så gjør han det.»

9 Da Jesus hørte dette, undret Han Seg over høvedsmannen. Han vendte seg til folkemengden som fulgte Ham, og sa: «Jeg sier dere, ikke engang i Israel har jeg funnet så stor tro.»

10 Og da sendebudene kom tilbake til huset, fant de tjeneren helt frisk.

Jesus vekker opp en enkes sønn

11 Like etter dro Jesus til en by som heter Nain. Hans disipler var med Ham, ledsaget av en stor folkemengde.

12 Da Han nærmet seg byporten, så Han en død bli båret ut. En enkes eneste sønn. Og en stor folkemengde fra byen var med henne.

13 Da Herren så henne, forbarmet Han seg over henne og sa: «Ikke gråt!»

14 Så gikk Han opp og rørte ved kisten, og de som bar den stod stille. «Ung mann,» sa Han, «Jeg sier deg, stå opp!»

15 Og den døde satte seg opp og begynte å tale! Så ga Jesus ham tilbake til moren hans.

16 En følelse av ærefrykt kom over dem alle, og de priste Gud. «En stor profet har dukket opp blant oss!» sa de. » Og Gud har besøkt Sitt folk!»

17 Og nyheten om Jesus spredte seg over hele Judea og hele området rundt.

Johannes henvendelse
(Matteus 11:1–6)

18 Da fortalte Johannes’ disipler ham om alt dette.

19 Så kalte Johannes til seg to av disiplene sine og sendte dem for å spørre Herren: «Er Du den som skulle komme, eller skal vi se etter noen andre?»

20 Da mennene kom til Jesus, sa de: «Døperen Johannes sendte oss for å spørre: Er Du den som skulle komme, eller skal vi se etter noen andre?»

21 I samme stund helbredet Jesus mange mennesker for deres sykdommer, plager og onde ånder, og Han ga syn til mange som var blinde.

22 Så svarte Han:

«Gå tilbake og fortell Johannes hva dere har sett og hørt: Blinde får syn, lamme går, spedalske blir renset, døve hører, døde står opp, og det Gode Budskap forkynnes for de fattige,

23 og velsignet er den som ikke faller fra på grunn av Meg.»

Jesus vitner om Johannes
(Malaki 3:1–5; Matteus 11:7–19)

24 Etter at Johannes’ sendebud hadde dratt, begynte Jesus å tale til folkemengden om Johannes: «Hva dro dere ut i ørkenen for å se? Et siv som svaier i vinden?

25 Ellers, hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? Se, de som har på seg elegante klær og lever i luksus, finnes i palasser.

26 Hva gikk dere da ut for å se? En profet? Ja, det sier Jeg dere, og mer enn en profet.

27 Dette er den som det er skrevet om:

‘Se, Jeg sender Min budbringer foran Deg,
som skal berede Din vei for Deg.’

28 Jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner er det ingen større enn Johannes, men selv den minste i Guds rike er større enn han.»

29 Alt folket som hørte dette, også tollerne, anerkjente Guds rettferdighet og de lot seg døpe med Johannes’ dåp.

30 Men fariseerne og lovkyndige forkastet Guds hensikt med seg selv, fordi de ikke var blitt døpt av Johannes.

31 «Hva kan jeg da sammenligne menneskene i denne generasjonen med? Hvordan er de?

32 De er som barn som sitter på torget og roper til hverandre:

«Vi spilte fløyte for dere,
og dere danset ikke;
vi sang klagesang,
men dere gråt ikke.’

33 For døperen Johannes kom og verken spiste brød eller drakk vin, og dere sier: ‘Han har en demon!’

35 Men visdommen blir rettferdiggjort av alle hennes barn.

En syndig kvinne salver Jesus
(Matteus 26:6–13; Markus 14:3–9; Johannes 12:1–8)

36 Da inviterte en av fariseerne Jesus til å spise sammen med ham, og Han gikk inn i fariseerens hus og satte Seg til bords.

37 Da en syndig kvinne fra den byen fikk vite at Jesus spiste der, tok hun med seg en alabastkrukke med parfyme.

38 Da hun sto bak Ham ved Hans føtter og gråt, begynte hun å fukte føttene Hans med tårene sine og tørke dem med håret. Så kysset hun føttene Hans og salvet dem med parfymen.

39 Da fariseeren som hadde invitert Jesus, så dette, sa han til seg selv, «Hvis denne mannen var en profet, ville han vite hvem dette er og hva slags kvinne som rører ved Ham – for hun er en synder!»

40 Men Jesus svarte ham: Simon, jeg har noe å si deg.

«Fortell meg, Mester,» sa han.

41 «To menn skyldte penger til en pengeutlåner. Den ene skyldte ham fem hundre denarer og den andre femti.

42 Da de ikke var i stand til å betale ham tilbake, ettergav han dem begge. Hvem vil da elske ham mest?»

43 «Jeg antar at den som ble tilgitt mest,» svarte Simon.

«Du dømte rett,» sa Jesus.

44 Og Han snudde seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Da Jeg kom inn i huset ditt, ga du Meg ikke vann til føttene Mine, men hun fuktet føttene Mine med tårene sine og tørket dem med håret.

45 Du hilste Meg ikke med et kyss, men hun har ikke sluttet å kysse føttene Mine siden Jeg kom.

46 Du har ikke salvet Mitt hode med olje, men hun har salvet Mine føtter med salve.

47 Derfor sier Jeg dere: Fordi hennes mange synder er tilgitt, elsker hun mye. Men den som har fått lite tilgivelse, elsker lite.»

48 Da sa Jesus til henne: Dine synder er tilgitt.

49 Men de som satt til bords begynte å si til seg selv: Hvem er denne som tilgir syndene?

50 Og Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg,  gå i fred.»