De Gode Nyheter i følge  Johannes

Kapittel 6

Jesus metter fem tusen
(Matteus 14:13–21; Markus 6:30–44; Lukas 9:10–17)

1 Etter dette gikk Jesus over til den andre siden av Galileasjøen det vil si Tiberias-sjøen.

2 En stor massiv folkemengde fulgte Ham fordi de så tegnene Han gjorde på de syke.

3 Så gikk Jesus opp i fjellet og satte Seg ned med disiplene Sine.

4 Nå var den jødiske påskehøytiden nær.

5 Da Jesus så opp og så den store folkemengden komme mot Ham, sa Han til Filip: «Hvor kan vi kjøpe brød som disse menneskene kan få spise?»

6 Men Han sa dette for å prøve ham, for Han visste hva Han skulle gjøre.

7 Filip svarte: «To hundre penninger er ikke nok til å kjøpe slik at hver av dem kan få en liten bit.»

8 En av disiplene Hans, Andreas, Simon Peters bror, sa til Ham:

9 «Her er en gutt med fem byggbrød og to små fisker. Men hva er det til så mange?»

10 La folket sette seg ned, sa Jesus. Nå var det mye gress på det stedet, så mennene satte seg ned, omtrent fem tusen av dem.

11 Da tok Jesus brødene og fisken, takket og delte ut til de som satt der så mye de ville ha.

12 Og da alle var mette, sa Han til disiplene Sine: Samle sammen stykkene som er til overs, så ingenting går til spille.

13 Så samlet de dem og fylte tolv kurver med stykker fra de fem byggbrødene som var igjen av de som hadde spist.

14 Da folket så tegnet som Jesus hadde gjort, begynte de å si: «Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden.»

15 Da Jesus skjønte at de var i ferd med å komme og gjøre Ham til Konge med makt, trakk Han seg tilbake til et fjell for Seg Selv.

Jesus går på vannet
(Matteus 14:22–33; Markus 6:45–52)

16 Da det ble kveld, gikk disiplene Hans ned til sjøen,

17 steg i en båt og for over sjøen til Kapernaum. Det var allerede mørkt, og Jesus hadde ennå ikke gått ut til dem.

18 Og havet ble opprørt for det blåste en sterk vind, .

19 Da de hadde rodd omtrent tre eller fire mil, så de Jesus nærme seg båten gående på sjøen – og de ble redde.

20 Men Jesus sa: «Det er Jeg; ikke vær redd.»

21 Nå ville de ta Ham med i båten, og straks nådde båten land hvor de var på vei.

Jesus livets brød

22 Dagen etter skjønte folkemengden som hadde blitt igjen på den andre siden av sjøen at bare én båt hadde vært der, og at Jesus ikke hadde gått om bord i den sammen med disiplene Sine, men at de hadde dratt alene.

23 Men noen båter fra Tiberias kom nær til stedet der folket hadde fått mat etter at Herren hadde bedt takkebønnen.

24 Da folkemengden så at verken Jesus eller disiplene Hans var der, steg de i båtene og dro til Kapernaum for å se etter Ham.

25 Da de fant Ham på den andre siden av sjøen, spurte de Ham: «Mester, når kom Du hit?»

26 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Det er ikke fordi dere så disse tegnene at dere ser etter Meg, men fordi dere spiste av brødene og ble mett.

27 Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer til evig liv, som Menneskesønnen vil gi dere. for på Ham har Faderen – Gud selv – satt seglet på Hans godkjennelse.»

28 Da spurte de: «Hva må vi gjøre for å utføre Guds gjerninger?»

29 Jesus svarte: «Dette er Guds gjerning at dere skal tro på Ham som Han har sendt.»

30 Så spurte de Ham: «Hvilket tegn vil Du da gjøre, så vi kan se det og tro på Deg? Hvilke gjerning gjør Du?

31 Våre fedre spiste manna i ørkenen, som det står skrevet: Han ga dem brød fra himmelen å ete.»

32 Jesus sa til dem: «Sannelig, sannelig, Jeg sier dere: Det var ikke Moses som ga dere brødet fra himmelen, men det er Min Far som gir dere det sanne brød fra himmelen.

33 For Guds brød er Han som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.»

34 «Herre,» sa de, «gi oss alltid dette brødet.»

35 Jesus svarte: «Jeg er Livets Brød. Den som kommer til Meg skal aldri sulte, og den som tror på Meg skal aldri tørste.

36 Men som Jeg sa, dere har sett Meg, men dere tror fortsatt ikke.

37 Hver den som Faderen gir Meg, kommer til Meg, og den som kommer til Meg, vil Jeg aldri drive bort.

38 For Jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre Min vilje, men for å gjøre Hans vilje som har sendt Meg.

39 Og dette er Hans vilje som har sendt Meg, at jeg ikke skal miste noen av dem Han har gitt Meg, men reise dem opp på den ytterste dag.

40 For det er Min Fars vilje at hver den som ser på Sønnen og tror på Ham, skal ha evig liv, og Jeg vil reise ham opp på den ytterste dag.»

41 Da begynte jødene å beklage seg over Jesus fordi Han hadde sagt: «Jeg er brødet som kom ned fra himmelen.»

42 De spurte: «Er ikke dette Jesus, sønn av Josef, hvis far og mor vi kjenner? Hvordan kan Han da si: ‘Jeg er kommet ned fra himmelen?’»

43 «Slutt å knurre dere imellom,» svarte Jesus.

44 Ingen kan komme til Meg uten at Faderen som har sendt Meg, drar ham, og Jeg vil reise ham opp på den siste dag.

45 Det står skrevet i profetene: ‘Og de skal alle bli opplært av Gud.’ Alle som har hørt Faderen og lært av Ham, kommer til Meg –

46 ikke at noen har sett Faderen uten den som er fra Gud; bare Han har sett Faderen.

47 Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Den som tror, ​​har evig liv.

48 Jeg er Livets Brød.

49 Deres fedre spiste manna i ørkenen, men de døde.

50 Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal spise av det og ikke dø.

51 Jeg er det Levende Brød som kom ned fra himmelen. Hvis noen spiser av dette brødet, skal han leve evig. Og dette brødet som jeg vil gi for verdens liv, er Mitt legeme.»

52 Da begynte jødene å diskutere seg imellom: «Hvordan kan denne mannen gi oss sitt legeme å spise?»

53 Da sa Jesus til dem: Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Hvis dere ikke spiser legeme og drikker Menneskesønnens blod, har dere ikke liv i dere.

54 Den som eter Mitt kjød og drikker Mitt blod, har evig liv, og Jeg vil reise ham opp på den siste dag.

55 For Mitt legeme er ekte mat, og Mitt blod er ekte drikke.

56 Den som eter Mitt legeme og drikker Mitt blod, blir i Meg, og Jeg i Ham.

57 Likesom den levende Far har sendt Meg og Jeg lever for Faderens skyld, slik skal også den som lever av Meg leve for Meg.

58 Dette er brødet som kom ned fra himmelen. I motsetning til deres fedre, som spiste manna og døde, skal den som spiser dette brødet leve evig.»

Mange disipler vender tilbake
(Matteus 8:18–22; Lukas 9:57–62; Lukas 14:25–33)

59 Dette sa Jesus mens Han underviste i synagogen i Kapernaum.

60 Da mange av Hans disipler hørte det, sa de: «Dette er en hard tale. Hvem kan godta dette?»

61 Jesus var klar over at disiplene Hans beklaget seg over denne undervisningen, og spurte dem: «Støter dette dere?

62 Hva vil da skje når dere ser Menneskesønnen stige opp dit Han var før?

63 Det er  Ånden som gir liv; kjødet tjener ingenting. Ordene Jeg har talt til dere er Ånd og de er Liv.

64 Men det er noen av dere som ikke tror.» For Jesus visste fra begynnelsen hvem av dem som ikke trodde, og hvem som skulle forråde Ham.

65 Da sa Jesus: «Det er derfor Jeg sa dere at ingen kan komme til Meg uten at det er gitt ham av Faderen

66 Fra den tid av vendte mange av disipler Hans tilbake og vandret ikke lenger med Ham.

Peters bekjennelse
(Matteus 16:13–20; Markus 8:27–30; Lukas 9:18–20)

67 Så spurte Jesus de tolv: «Vil dere også dra?»

68 Simon Peter svarte: «Herre, hvem skulle vi gå til? Du har jo det evige livs Ord.

69 Vi tror og vet at Du er Guds Hellige.»

70 Jesus svarte dem: Har Jeg ikke utvalgt dere, dere tolv? Likevel er en av dere en djevel!»

71 Han snakket om Judas, sønn av Simon Iskariot. For selv om Judas var en av de tolv, skulle han senere forråde Jesus.