Apostlenes Gjerninger
Kapittel 9
Veien til Damaskus
(Apostlenes gjerninger 22:1–21; Apg 26:1–23)
1 Men Saulus, som fremdeles kom med trusler og mord mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten
2 og ba han om brev til synagogene i Damaskus, for om han fant noen som var av veien, enten menn eller kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
3 Mens han reiste, kom han nær Damaskus, og plutselig strålte et lys fra himmelen rundt ham.
4 Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du Meg?
5 Han sa: «Hvem er Du, Herre?»
Herren sa: «Jeg er Jesus, Han som du forfølger.
6 Men stå opp og gå inn i byen, så skal du bli fortalt hva du skal gjøre.»
7 Mennene som reiste med ham, stod målløse og hørte lyden, men så ingen.
8 Saulus reiste seg fra jorden, og da øynene hans ble åpnet, så han ingen. De ledet han ved hånden og førte ham til Damaskus.
9 Han var uten syn i tre dager, og han verken spiste eller drakk.
Ananias døper Saulus
10 Nå var det en disippel i Damaskus som het Ananias. Herren sa til ham i et syn: «Ananias!»
Han sa: «Her er jeg, Herre.»
11 Herren sa til ham: «Stå opp og gå til gaten som heter den Rette, og spør i Judas hus etter en som heter Saulus, en mann fra Tarsus. For se, han ber,
12 og i et syn har han sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham for å få synet tilbake.»
13 Men Ananias svarte: «Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen hvor mye ondt han gjorde mot dine hellige i Jerusalem.
14 Her har han fullmakt fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller Ditt Navn.»
15 Men Herren sa til ham: «Gå bort, for han er et utvalgte redskap til å bære Mitt Navn til nasjoner og konger og Israels barn.
16 For Jeg vil vise ham hvor mye han må lide for Mitt Navns skyld.»
17 Ananias gikk bort og gikk inn i huset. Han la hendene på ham og sa: «Bror Saulus, Herren, som viste seg for deg på veien når du kom, har sendt meg for at du skal få synet ditt igjen og bli fylt med Den Hellige Ånd.»
18 Straks falt likesom skjell fra øynene hans, og han fikk synet tilbake. Han sto opp og ble døpt.
19 Han fikk så mat i seg og ble styrket.
Saulus ble flere dager hos disiplene i Damaskus.
Saul forkynner i Damaskus
20 Straks forkynte han Kristus i synagogene , at Han er Guds Sønn.
21 Alle som hørte ham, ble forundret og sa: Er ikke det han som herjet i Jerusalem dem som påkalte dette Navnet? Og han var kommet hit for å føre dem bundne fram for yppersteprestene!»
22 Men Saulus fikk stadig mer kraft og forvirret jødene som bodde i Damaskus, ved å bevise at Jesus er Kristus.
23 Da mange dager var til ende, gjorde jødene en sammensvergelse for å drepe ham,
24 men Saulus ble kjent med planen deres. De fulgte med portene både dag og natt for å drepe ham,
25 men disiplene hans tok ham om natten og slapp han ut gjennom muren ved å senke han ned i en kurv.
Saulus i Jerusalem
26 Da Saulus var kommet til Jerusalem, prøvde han å slutte seg til disiplene; men de var alle redde for ham og trodde ikke at han var en disippel.
27 Men Barnabas tok seg av han og førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at Han hadde talt til ham, om hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu Navn.
28 Han var med dem på vei inn i Jerusalem,
29 og forkynte frimodig i Herren Jesu Navn. Han talte og diskuterte med de gresk talende jøder, men de søkte å drepe ham.
30 Da brødrene fikk vite det, førte de ham ned til Cesarea og sendte ham til Tarsus.
Æneas blir helbredet
31 Så opplevde menigheten fred i hele Judea, Galilea og Samaria og ble bygget opp. Den vokste i styrke og antall, og levde i Gudsfrykt og oppmuntring fra Den Hellige Ånd.
32 Mens Peter gikk gjennom disse traktene, kom han ned til de hellige som bodde i Lydda.
33 Der fant han en mann ved navn Æneas, som hadde vært sengeliggende i åtte år fordi han var lam.
34 Peter sa til ham: «Æneas, Jesus Kristus helbreder deg. Stå opp og re sengen din!» Straks reiste han seg opp.
35 Alle som bodde i Lydda og i Saron, så ham, og de omvendte seg til Herren.
Tabita vekkes opp
(Johannes 11:38–44)
36 Nå var det i Joppe en disippel ved navn Tabita, som betyr Dorkas. Denne kvinnen var full av gode gjerninger og gav mange almisser.
37 I de dager ble hun syk og døde. Da de hadde vasket henne, la de henne i et rom ovenpå.
38 Lydda var nær Joppe, da de hørte at Peter var der, sendte disiplene to menn til ham og bønnfalt ham om å komme til dem og ikke vente.
39 Peter reiste seg og gikk med dem. Da han kom, førte de ham inn i overrommet. Alle enkene sto ved siden av ham og gråt og viste kappene og de andre klærne som Dorkas hadde laget mens hun var hos dem.
40 Peter sendte dem alle ut og knelte ned og ba. Han snudde seg mot liket og sa: «Tabita, reis deg opp!» Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
41 Peter tok henne i hånden og hjalp henne opp. Så kalte han på de hellige og enkene og presenterte henne levende for dem.
42 Dette ble kjent over hele Joppe, og mange trodde på Herren.
43 Og Peter ble flere dager i Joppe hos en garver som hette Simon.