Apostlenes Gjerninger
Kapittel 21
Paulus reiser til Jerusalem
1 Etter at vi hadde revet oss løs fra dem, seilte vi direkte til Kos, og neste dag videre til Rhodos, og derfra til Patara.
2 Da vi fant et skip som gikk over til Fønikia, gikk vi om bord på det og satte seil.
3 Etter å ha sett Kypros og passert sør for det, seilte vi videre til Syria og landet ved Tyrus, hvor skipet skulle losse lasten.
4 Vi oppsøkte disiplene i Tyrus og ble hos dem i sju dager. Gjennom Ånden sa de stadig til Paulus om ikke å dra opp til Jerusalem.
5 Men da vår tid der var over, la vi ut på reisen. Alle disiplene, med sine koner og barn, fulgte oss ut av byen og knelte ned på stranden for å be sammen med oss.
6 Og etter at vi hadde tatt farvel, gikk vi ombord på skipet, og de vendte hjem.
7 Da vi var ferdige med reisen fra Tyrus, landet vi ved Ptolemais, hvor vi hilste på brødrene og ble hos dem en dag.
Paulus besøker evangelisten Filip
8 Da vi dro neste dag, dro vi videre til Cæsarea og bodde hjemme hos evangelisten Filip, som var en av de syv.
9 Han hadde fire ugifte døtre som profeterte.
10 Etter at vi hadde vært der flere dager, kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea.
11 Da han kom bort til oss, tok han Paulus’ belte, bandt sine egne føtter og hender og sa: «Den Hellige Ånd sier: På denne måten skal jødene i Jerusalem binde eieren av dette beltet og overgi ham til hedningene.»
12 Da vi hørte dette, bønnfalt vi og folket der Paulus om ikke å dra opp til Jerusalem.
13 Da svarte Paulus: «Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? Jeg er rede til ikke bare å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu Navn.»
14 Da han ikke lot seg overtale, ble vi stille og sa: «Herrens vilje skal skje.»
15 Etter disse dagene pakket vi sammen og dro videre opp til Jerusalem.
16 Noen av disiplene fra Cæsarea fulgte oss, og de tok oss med til hjemmet til Kyprioten Mnason, en tidlig disippel.
Paulus ankomst til Jerusalem
17 Da vi kom til Jerusalem, ønsket brødrene oss med glede velkommen.
18 Dagen etter gikk Paulus inn med oss for å se Jakob, og alle de eldste var til stede.
19 Paulus hilste på dem og fortalte én etter én det som Gud hadde gjort blant hedningene gjennom sin tjeneste.
20 Da de hørte dette, priste de Gud. Så sa de til Paulus: «Du ser, bror, hvor mange tusen jøder som har trodd, og alle er nidkjære for loven.
21 Men de har inntrykk av at du lærer alle jødene som bor blant hedningene å forlate Moses, og sier til dem at de ikke skal omskjære barna sine eller holde våre skikker.
22 Hva skal vi da gjøre? De vil helt sikkert høre at du har kommet.
23 Gjør derfor det vi råder deg til. Det er fire menn med oss som har avlagt et løfte.
24 Ta disse mennene, rens deg sammen med dem og betal utgiftene deres, så de kan barbere hodet. Da vil alle vite at det ikke er sannhet i disse ryktene om deg, men at du også lever i lydighet mot loven.
25 Når det gjelder de troende hedningene, har vi skrevet til dem vår beslutning om at de skal avstå fra mat som ofres til avguder, fra blod, fra kjøtt av kvalt dyr og fra seksuell umoral.»
26 Så neste dag tok Paulus mennene og renset seg sammen med dem. Deretter gikk han inn i templet for å gi beskjed om datoen da deres renselse ville være fullført og ofringen ville bli gitt for hver av dem.
Paulus blir grepet ved tempelet
27 Da de sju dagene nesten var over, så noen jøder fra provinsen Asia Paulus i templet. De hisset opp hele folkemengden og grep ham,
28 og ropte: Israels menn, hjelp oss! Dette er mannen som lærer overalt mot vårt folk og mot våre lover og mot dette stedet. Dessuten har han ført grekere inn i templet og gjort dette hellige stedet uren.
29 For de hadde tidligere sett Efeseren Trofimus med ham i byen, og de trodde at Paulus hadde ført ham inn i templet.
30 Hele byen ble opprørt, og folket stormet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av templet, og straks ble portene stengt.
31 Mens de prøvde å drepe ham, mottok sjefen for det romerske regiment ‡ melding om at hele Jerusalem var i opprør.
32 Straks tok han noen soldater og høvedsmenn og løp ned til folkemengden. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33 Kommandøren kom opp og arresterte Paulus og beordret at han skulle bindes med to lenker. Så spurte han hvem han var og hva han hadde gjort.
34 Noen i mengden ropte det ene, og noen noe annet. Og siden kommandanten ikke kunne finne sannheten på grunn av oppstyret, beordret han at Paulus skulle føres inn i brakkene.
35 Da Paulus kom frem til trappen, måtte han bæres av soldatene på grunn av mobbens vold.
36 For folkemengden som fulgte ham, fortsatte å rope: «Bort med ham!»
Paulus henvender seg til folkemengden
37 Da de skulle ta Paulus med inn i brakken, spurte han kommandanten: «Kan jeg si noe til deg?»
«Snakker du gresk?» svarte han.
38 «Er du ikke egypteren som oppfordret til opprør for en tid siden og førte fire tusen medlemmer av ‘snikmorderne’ ut i ørkenen?»
39 Men Paulus svarte: «Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, en borger i ingen vanlig by. Nå ber jeg deg om å la meg snakke med folket.»
40 Etter å ha fått tillatelse, stilte Paulus seg på trappen og gjorde tegn til folkemengden. Det kom en stor stillhet over folkemengden, og han talte til dem på hebraisk:§