Paulus første brev til Tessalonikarne
Kapittel 2
Paulus sin tjeneste
1 Dere vet selv, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves.
2 Som dere er klar over, hadde vi allerede utholdt lidelse og skammelig behandling i Filippi. Men i møte med sterk motstand var vi frimodige i vår Gud til å tale Guds Gode Nyheter til dere.
3 For vår appell kommer ikke av svik, baktanker eller lureri.
4 I stedet taler vi som de som er godkjent av Gud for å bli betrodd de Gode Nyhetene, ikke for å behage mennesker, men Gud, som gransker våre hjerter.
5 Som dere vet brukte vi aldri smigrende ord eller noen påskudd for grådighet. Gud er vårt vitne!
6 Vi søkte heller ikke ros fra dere eller noen andre, selv om vi som Kristi apostler hadde myndighet til å kreve det.
7 Tvert imot, vi var milde blant dere, som en mor som ammer og tar seg av barna sine.
8 Siden vi lengtet så inderlig etter dere, er vi glade for å dele med dere, ikke bare Guds Gode Nyheter, men også våre egne liv. Så elsket har dere blitt for oss.
9 Sannelig husker dere, brødre, vårt strev og møye. Vi arbeidet natt og dag for at vi ikke skulle være til byrde for noen mens vi forkynte Guds Gode Nyheter for dere.
10 Dere er vitner, og det er Gud også, om hvor hellig, rettferdig og ulastelig vår oppførsel var blant dere som tror.
11 For dere vet at vi behandlet hver av dere som en far behandler sine egne barn,
12 og oppmuntret dere, trøstet dere og oppfordret dere til å vandre på en måte som er verdig for Gud, som kaller dere inn i Sitt Eget rike og Sin herlighet.
13 Og vi takker alltid Gud fordi da dere tok imot Guds Ord som dere hørte fra oss, tok dere ikke imot det som menneskers ord, men som Guds sanne Ord – det Ord som nå virker i dere som tror .
14 For dere, brødre, ble etterlignere av Guds menigheter i Judea som er i Kristus Jesus. Dere led av deres egne landsmenn akkurat det de led av jødene,
15 som drepte både Herren Jesus og deres egne profeter og drev oss ut også. De mishager Gud og er fiendtlig mot alle mennesker,
16 og hindrer oss i å fortelle hedningene hvordan de kan bli frelst. Som et resultat fyller de sine synders mål, den største vrede har kommet over dem.
Paulus lengter etter å besøke menigheten
17 Brødre, selv om vi med vårt nærvær ble revet bort fra dere for en kort stund, men ikke av hjertet, ble vårt ønske om å se dere ansikt til ansikt enda sterkere.
18 For vi ønsket å komme til dere – ja, jeg, Paulus, prøvde igjen og igjen – men Satan hindret oss.
19 For hvem er vårt håp og vår glede, vår krans vi kan rose oss av, hvis det ikke er dere som skal stå foran Ham når vår Herre Jesus kommer?
20 Dere er sannelig vår ære og vår glede.