Paulus brev til Filipperne

Kapittel 1

Hilsen fra Paulus og Timoteus
(Kolosserne 1:1–2; Filemon 1:1–3)

1 Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere,

Til alle de hellige i Kristus Jesus i Filippi, sammen med tilsynsmennene og diakonene:

2 Nåde og fred være med dere fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.

Takkoffer og bønn
(1 Korinterbrev 1:4–9; Kolosserbrev 1:3–14)

3 Jeg takker min Gud hver gang jeg husker dere.

4 I hver bønn for dere alle ber jeg alltid med glede,

5 på grunn av deres delaktighet i de Gode Nyhetene fra første dag og til nå,

6 Og jeg er fullt viss på dette at Han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.

7 Det er bare rett for meg å tenke slik om dere alle, siden jeg har dere i mitt hjerte. For i mine lenker og i mitt forsvar og bekreftelse av de Gode Nyhetene er dere alle nådepartnere med meg.

8 Gud er mitt vitne om hvordan jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu kjærlighet.

9 Og dette er min bønn: at deres kjærlighet må bli større og rikere i kunnskap og dybde av innsikt,

10 så dere kan dømme og prøve hva som er best og være ren og ulastelig på Kristi dag,

11 fylt med rettferdighetens frukt som kommer gjennom Jesus Kristus, til Guds ære og pris.

Paulus’ prøvelser fremmer de Gode Nyhetene
(Jakob 1:2–12)

12 Nå vil jeg at dere skal vite, brødre, at omstendighetene mine faktisk har tjent til å fremme de Gode Nyhetene.

13 Som et resultat er det blitt klart for hele slottsvakten  og for alle andre at jeg er i lenker for Kristus.

14 Og de fleste av brødrene, med tillit til Herren ved mine lenker, våger nå i sterkere grad å tale Ordet  uten frykt.

15 Det er sant at noen forkynner Kristus av misunnelse og rivalisering, men andre av god vilje.

16 De sistnevnte gjør det i kjærlighet, vel vitende om at jeg er utnevnt til å forsvare de Gode Nyhetene.

17 De førstnevnte forkynner imidlertid Kristus av egoistisk ærgjerrighet, ikke av oppriktighet, og antar at de kan forsterke mine lenker.

18 Hva er da saken? Bare dette: at Kristus forkynnes på alle måter, enten det er av falske motiver eller sanne. Og over dette gleder jeg meg. Ja, og jeg vil fortsette å glede meg,

19 for jeg vet at dette skal bli mig til frelse ved deres bønn og Jesu Kristi Ånds hjelp,

20 Jeg venter og håper på ingen måte at jeg skal skamme meg, men ha full frimodighet, slik at Kristus nå som alltid skal bli opphøyet i mitt legeme, enten det blir ved liv eller ved død.

Å leve er Kristus

21 For for meg er å leve Kristus, og å dø er vinning.

22 Men hvis jeg fortsetter å leve i legemet, vil dette bety fruktbart arbeid for meg. Så hva skal jeg velge? Jeg vet ikke.

23 Jeg er splittet mellom de to. Jeg ønsker å reise bort og være med Kristus, noe som er langt bedre.

24 Men det er mer nødvendig for dere at jeg blir i legemet.

25 Overbevist om dette vet jeg at jeg vil bli og fortsette med dere alle for deres fremgang og glede i troen,

26 for at dere ved at jeg kommer til dere igjen skal gjenlyde deres jubel i Kristus Jesus for meg.

De Gode Nyhetene verdig

27 Likevel, oppfør dere på en måte som er verdig Kristi Gode Nyheter. Så, enten jeg kommer og ser dere eller bare hører om dere i mitt fravær, vil jeg vite at dere står fast i én ånd og kjemper side om side for troen på de Gode Nyhetene,

28 uten å bli skremt på noen måte av dem som motsetter seg. Dette er et tydelig tegn på deres ødeleggelse, men på deres frelse, og det er fra Gud.

29 For det er gitt dere på Kristi vegne ikke bare å tro på Ham, men også å lide for Ham,

30 siden dere møter den samme kampen som dere så jeg hadde, og nå hører at jeg fortsatt har det.