Paulus brev til Galaterne
Kapittel 1
Paulus brev til Galaterne
1 Paulus, apostel, ikke av mennesker eller ved noe menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som oppvakte Ham fra de døde,
2 og alle brødre som er hos meg – til menighetene i Galatia:
3 Nåde være med dere og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus,
4 Han som gav Seg Selv for våre synder for å fri oss ut av den nåværende onde verden etter vår Guds og Fars vilje;
5 Ham være ære i all evighet! Amen.
6 Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra Ham som kalte dere ved Kristi nåde, til et annet evangelium,
7 skjønt det ikke er noe annet; det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi Gode Nyheter.
8 Men selv om vi eller en engel fra himmelen forkynner dere et annet evangelium enn det som vi har forkynt dere, han være forbannet!
9 Som vi før har sagt, så sier jeg nå igjen: Om noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, Han være forbannet!
10 Taler jeg nå mennesker sin vilje, eller Guds? eller søker jeg å bli anerkjent av mennesker? Søkte jeg ennå å gjøre mennesker til lags, da var jeg ikke Kristi tjener.
11 Jeg kunngjør dere, brødre, at de Gode Nyheter som er blitt forkynt av meg, ikke er menneskeverk;
12 for heller ikke har jeg mottatt det eller lært det av noe menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring.
13 Dere har jo hørt hvorledes jeg tidligere levde som jøde, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og ødela den,
14 og jeg gikk lenger i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, jeg var enda mer nidkjær for fedrenes lærdommer.
15 Men da Han som utvalgte meg fra mors liv, og kalte meg ved Sin nåde,
16 etter Sin vilje åpenbarte Sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne de Gode Nyhetene om Ham blant hedningene, da rådførte jeg meg ikke med kjød og blod,
17 heller ikke dro jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; men jeg dro straks til Arabia og vendte tilbake til Damaskus.
18 Siden, tre år etter, dro jeg opp til Jerusalem for å bli kjent med Kefas, og jeg ble femten dager hos ham;
19 men noen annen av apostlene så jeg ikke, uten Jakob, Herrens bror.
20 Det jeg her skriver til dere –, det vet Gud at jeg ikke lyver!
21 Derefter kom jeg til Syrias og Kilikias bygder.
22 Jeg var av utseende ukjent for de kristne menigheter i Judea;
23 de hadde bare hørt det ble sagt: Han som før forfulgte oss, Han forkynner nå den tro som han før ville utrydde;
24 og de priste Gud for meg.