Paulus brev til Romerne
Kapittel 4
Abraham rettferdiggjort ved tro
(1. Mosebok 15:1–7; Salme 32:1–11; Hebreerne 11:8–19)
1 Hva skal vi da si at vår far Abraham oppnådde etter den menneskelige natur?
2 Hvis Abraham virkelig ble rettferdiggjort av gjerninger, hadde han noe å rose seg av, men ikke for Gud.
3 For hva sier Skriften? «Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet.»
4 Arbeiderens lønn gies ikke som gave, men som en forpliktelse.
5 Men den som ikke arbeider, men tror på Ham som rettferdiggjør den ugudelige, hans tro tilregnes som rettferdighet.
6 Og David taler likeså om velsignelsen til den mann som Gud tilskriver rettferdighet uten gjerninger:
7 Salige er de hvis lovløse gjerninger er tilgitt,
hvis synder er skjult.
8 Salig er den mann
som Herren aldri vil tilregne synd.»
9 Er denne velsignelsen bare for de omskårne, eller også for de uomskårne? Vi har sagt at Abrahams tro ble tilskrevet ham som rettferdighet.
10 I hvilken sammenheng ble den tilegnet ham? Var det etter hans omskjæring, eller før? Det var ikke etter, men før.
11 Og han mottok omskjærelsens tegn som et segl på den rettferdighet han hadde ved tro mens han ennå var uomskåret. Så da er han far til alle som tror, men ikke blir omskåret, for at rettferdighet skal tilregnes dem.
12 Og han er også far til de omskårne, som ikke bare blir omskåret, men som også går i fotsporene til den tro som vår far Abraham hadde før han ble omskåret.
Abraham mottar løftet
(1. Mosebok 15:8–21)
13 For løftet til Abraham og hans ætt om at han skulle arve verden, ble ikke gitt ved loven, men ved rettferdigheten som kommer ved tro.
14 For hvis de som lever etter loven er arvinger, er troen ubrukelig og løftet verdiløst,
15 fordi loven bringer vrede. Og der det ikke er noen lov, er det ingen overtredelse.
16 Derfor kommer løftet ved tro, slik at det kan hvile på nåde og kan garanteres for alle Abrahams etterkommere – ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som er av Abrahams tro. Han er far til oss alle.
17 Som det står skrevet: «Jeg har gjort deg til far for mange nasjoner.» Han er vår far i Guds øyne, som han trodde på, den Gud som gjør de døde levende og kaller på det som ennå ikke eksisterer som om det er til.
18 Mot alt håp trodde Abraham i håp og ble derfor far til mange nasjoner, akkurat som han var blitt fortalt:
«Slik skal dine etterkommere bli.»
19 Uten å bli svak i troen så han på sitt eget legeme, som var utlevd, han var jo nesten hundre år gammel, og på Saras døde morsliv;
20 Likevel vaklet han ikke i vantro på Guds løfte, men ble styrket i sin tro i det han gav Gud ære,
21 og var fullt overbevist om at Gud var i stand til å gjøre det Han hadde lovet.
22 Det er derfor «det ble tilregnet ham som rettferdighet».
23 Nå ble ordene «det ble tilregnet ham» skrevet ikke bare for Abraham,
24 men også for oss skal rettferdighet tilregnes – vi som tror på Ham som oppreiste Jesus, vår Herre, fra de døde.
25 Han ble overgitt til døden for våre overtredelser og ble oppreist for vår rettferdiggjørelse.