Paulus brev til Romerne
Kapittel 11
En rest valgt av nåde
1 Jeg spør da, avviste Gud sitt folk? Absolutt ikke! Jeg er selv en israelitt, en etterkommer av Abraham, fra Benjamins stamme.
2 Gud forkastet ikke sitt folk, som Han forut kjente. Vet du ikke hva Skriften sier om Elias, hvordan han appellerte til Gud mot Israel:
3 «Herre, de har drept Dine profeter og revet ned Dine altere. Jeg er den eneste som er igjen, og de søker livet mitt også»?
4 Og hva var det guddommelige svaret til ham? «Jeg har holdt igjen syv tusen menn som ikke har bøyd kne for Ba’al.»
5 På samme måte er det i den nåværende tid en rest utvalgt av nåde.
6 Og er det av nåde, da er det ikke lenger av gjerninger. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde. Da er heller ikke gjerninger lenger noen gjerning.
7 Hva da? Det Israel søkte, klarte de ikke å oppnå, men de utvalgte gjorde det. De andre ble forherdet,
8 som det står skrevet:
«Gud ga dem en ånd av sløvhet,
øyne som ikke kan se,
og ører som ikke kan høre,
til denne dag.»
9 Og David sier:
«Må deres bord bli en snare og en felle,
en snublestein og en gjengjeldelse for dem.
10 La deres øyne bli mørke så de ikke kan se,
og deres rygger bøyes for alltid.»*
Innpoding av hedningene
11 Da spør jeg: ‘Var det deres snubling som førte til deres fall?? Sannelig ikke! Men på grunn av deres overtredelse har frelsen kommet til hedningene for å gjøre Israel sjalu.
12 Men hvis deres overtredelse betyr rikdom for verden, og deres mislykkethet betyr rikdom for hedningene, hvor mye større rikdom vil ikke deres fylde bringe!
13 Jeg taler til dere hedninger. Ettersom jeg er hedningenes apostel, verdsetter jeg min tjeneste
14 i håp om at jeg kan vekke mitt eget folk til sjalusi og redde noen av dem.
15 For dersom deres forkastelse ble verdens forsoning, hva vil da deres aksept være annet enn liv fra de døde?
16 Hvis den første delen av deigen er hellig, så er hele deigen det; hvis roten er hellig, så er grenene det også.
17 Hvis noen grener er blitt brutt av, og du, et vilt olivenskudd, er blitt podet inn blant de andre for å få del i næringa til olivenroten,
18 ikke skryt av disse grenene. Hvis du gjør det, husk dette: Du støtter ikke roten, men roten støtter deg.
19 Da skal du si: Grener ble brutt av, så jeg kunne bli podet inn.
20 Det er riktig: De ble brutt av på grunn av vantro, men du står ved tro. Vær ikke arrogant, men frykt.
21 For hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, vil Han heller ikke spare deg.
22 Legg derfor merke til Guds godhet og strenghet: strenghet mot dem som falt, men godhet mot deg, hvis du holder fast i Hans godhet. Ellers vil du også bli avskåret.
23 Og hvis de ikke holder fast i vantro, skal de bli podet inn, for Gud er i stand til å pode dem inn igjen.
24 For hvis du ble skåret av et vilt oliventre og i motsetning til naturen ble podet inn i et som er dyrket, hvor mye lettere vil ikke disse, de naturlige grenene, bli podet inn på sitt eget oliventre!
Hele Israel vil bli frelst
25 Jeg vil ikke at dere skal være uvitende om dette mysteriet, brødre, for at dere ikke skal bli innbilske: En forherdelse er delvis kommet til Israel, inntil hele tallet av hedningene er kommet inn.
26 Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet:
«Befrieren skal komme fra Sion;
Han vil fjerne gudløsheten fra Jakob.
27 Og dette er Min pakt med dem
når Jeg tar bort deres synder.»
28 Når det gjelder de Gode Nyhetene, er de fiender for deres skyld; men når det gjelder utvelgelse, er de elsket på grunn av fedrene.
29 For Guds gaver og Hans kall er ugjenkallelige.
30 På samme måte som dere tidligere ikke trodde på Gud, har dere nå mottatt barmhjertighet ved deres ulydighet,
31 slik har de heller ikke trodd, for at de også kan få barmhjertighet ved den barmhjertighet som er vist dere.
32 For Gud har overgitt alle til vantro,* slik at Han kan forbarme Seg over alle.
En lovsang
(Jesaja 40:9–31)
33 O, rikdommens dybde
av Guds visdom og kunnskap!
Hvor uransakelige Hans dommer er,
og usporlige Hans veier!
34 «For hvem har kjent Herrens sinn?
Eller hvem har vært Hans rådgiver?»
35 «Eller hvem gav Ham noe først,
så Gud skulle gjengjelde ham?»
36 For fra Ham og gjennom Ham og til Ham er alle ting.
Ham være ære for alltid! Amen.
v9 og10* Salme 69:22–23. v32* eller ulydighet