Paulus første brev til Korinterne
Kapittel 2
Paulus’ budskap ved Åndens kraft
1 Da jeg kom til dere, brødre, kom jeg ikke med veltalenhet eller visdom da jeg forkynte for dere vitnesbyrdet om Gud.
2 for jeg ville ikke vite om noe blant dere uten Jesus Kristus og Ham korsfestet mens jeg var hos dere.
3 Jeg kom til dere i svakhet og frykt og med mye beven.
4 Mitt budskap og min forkynnelse var ikke med overbevisende visdomsord, men med en demonstrasjon av Åndens kraft,
5 for at deres tro ikke skulle hvile på menneskers visdom, men på Guds kraft.
Åndelig visdom
(Efeserne 1:15–23)
6 Blant de modne taler vi imidlertid et visdomsbudskap – men en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, som blir til intet.
7 Nei, vi snakker om Guds hemmelige og skjulte visdom, som Han bestemte til vår ære før tiden begynte.
8 Ingen av herskerne i denne tidsalderen forsto det. For hvis de hadde det, ville de ikke ha korsfestet herlighetens Herre.
9 Snarere, som det er skrevet:
«Det intet øye har sett,
og ingen øre har hørt,
og som ikke kom opp i noe menneskers hjerte,
det Gud har forberedt for dem som elsker Ham.»
10 Men Gud har åpenbart det for oss ved Sin Ånd.
For Ånden gransker alle ting, også dybdene i Gud.
11 For hvem av menneskene kjenner menneskets tanker uten hans egen ånd som er i han? På samme måte kjenner ingen Guds tanker bortsett fra Guds Ånd.
12 Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal forstå hva Gud har gitt oss.
13 Og dette er hva vi taler, ikke med Ord som er lært oss av menneskelig visdom, men med Ord lært av Ånden, og uttrykker åndelige sannheter i åndelige Ord.
14 Det naturlige menneske godtar ikke det som kommer fra Guds Ånd. For de er en dårskap for ham, og han kan ikke forstå dem, fordi det bedømmes åndelig .
15 Det åndelige menneske dømmer om alle ting, men selv er han ikke underlagt noens dom.
16 «For hvem kjente Herrens sinn så han kan undervise Ham?» Men vi har Kristi sinn.