Paulus andre brev til Korinterne
Kapittel 1
Paulus hilser til korinterne
(Apostlenes gjerninger 18:1–11; 1 Korinterbrev 1:1–3)
1 Paulus, Kristi Jesu apostel ved Guds vilje, og Timoteus vår bror,
til Guds menighet i Korint, sammen med alle de hellige i Akaia:
2 Nåde og fred være med dere fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.
All trøsts Gud
3 Lovet være vår Herre Jesu Kristi Gud og Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud,
4 som trøster oss i alle våre trengsler, så vi kan trøste dem som er i nød med den trøst vi selv har fått av Gud.
5 For likesom Kristi lidelser kommer rikelig over oss, så er også vår trøst rikelig ved Kristus.
6 Hvis vi lider trengsel, er det til deres trøst og frelse; hvis vi blir trøstet, er det til
trøst for dere, som gir dere tålmodig utholdenhet av de samme trengslene vi opplever.
7 Og vårt håp for dere står fast, for vi vet at likesom dere har del i våre lidelser, skal dere også ha del i vår trøst.
8 Vi vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om de vanskeligheter vi møtte i Asia. Vi var under en byrde langt over vår evne til å holde ut, så vi tvilte til og med på om vi kunne berge livet.
9 Ja, vi følte at vi kom til å dø, og at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud, som vekker opp de døde.
10 Og fra en så nært forestående død har Gud utfridd oss og vil utfri oss igjen, og til Ham har vi satt vårt håp om fremtidig utfrielse,
11 når dere hjelper oss ved deres bønner. Da vil mange takke på våre vegne for den tjeneste som ble vist oss som svar på deres bønner.
Paulus endrer planer
12 Og dette er vår ros: Vår samvittighet vitner om at vi har oppført oss i verden, og spesielt i forhold til dere, i den hellighet og oppriktighet som er fra Gud – ikke i verdens visdom, men i Guds nåde.
13 For vi skriver ikke til dere noe som er utenfor deres evne til å lese og forstå. Og jeg håper at dere vil forstå oss fullt ut,
14 slik dere allerede har forstått oss delvis, så dere kan rose dere av oss likesom vi skal rose oss av dere på vår Herre Jesu dag.
15 I tillit til dette planla jeg å besøke dere først, for at dere skulle få del i dobbel velsignelse.
16 Og for å dra forbi dere til Makedonia og komme tilbake fra Makedonia, og så få dere til å hjelpe meg på vei til Judea.
17 Da jeg planla dette, gjorde jeg det uforsvarlig? Eller legger jeg planene mine etter menneskelige standarder, «så at det hos meg skulle være både ja, ja og nei, nei?»
18 Så sant som Gud er trofast, vårt budskap til dere er ikke «Ja» og «Nei».
19 For Guds Sønn, Jesus Kristus, som ble forkynt blant dere av meg og Silvanus og Timoteus, var ikke «Ja» og «Nei», men i Ham har det alltid vært «Ja».
20 For alle Guds løfter er «Ja» i Kristus. Og så ved Ham blir vårt «Amen» talt til Guds ære.
21 Nå er det Gud som styrker både oss og dere i Kristus. Han salvet oss,
22 satte Sitt segl på oss og la Sin Ånd i våre hjerter som pant på det som skal komme.
23 Jeg kaller Gud som mitt vitne på at det var for å spare dere at jeg ikke vendte tilbake til Korint.
24 Ikke at vi hersker over deres tro, men vi er medarbeidere med dere til deres glede, for det er ved tro dere står fast.