Paulus brev til Galaterne
Kapittel 2
1 Fjorten år etter dro jeg igjen opp til Jerusalem med Barnabas og tok også Titus med;
2 jeg dro opp etter en åpenbaring. Og jeg forelå dem, og særskilt dem som gjaldt mest, det Gode Nyhetene som jeg forkynnte blant hedningene, om jeg løp vel eller hadde løpt forgjeves.
3 Men ikke engang Titus, som var med meg, han som var greker, ble tvunget til å la seg omskjære –
4 og det for de falske brødres skyld som hadde sneket seg inn og var kommet for å lure på vår frihet, den som vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til treller.
5 For disse ga vi ikke etter et øyeblikk, for at de Gode Nyheters sannhet skulle stå fast blant dere.
6 Men de som gjaldt for å være noe – hvor store de enn var, er det samme for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – de som gjaldt mest, påla meg ikke noe mer,
7 tvert imot: de så at jeg var betrodd å forkynne de Gode Nyhetene for de uomskårne, likesom Peter for de omskårne –
8 for han som gav Peter kraft til apostel tjeneste blant de omskårne, han gav og også meg kraft til det blant hedningene –
9 og da de fikk vite om den nåde som var gitt meg, da gav Jakob, Kefas og Johannes, de som gjaldt for å være selve støttene, meg og Barnabas samfunns hånd. At vi skulle gå til hedningene, men de til de omskårne,
10 bare at vi skulle huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.
11 Men da Kefas kom til Antiokia, sa jeg i mot han like opp i ansiktet, fordi det var ført anklage mot ham.
12 Før det kom noen fra Jakob, spiste han sammen med hedningene. Men da de kom, dro han seg tilbake og gikk vekk, for han var redd for dem som var av omskjærelsen.
13 og sammen med ham hyklet også de andre jødene, så til og med Barnabas ble revet med av hykleriet deres.
14 Men da jeg så at de ikke gikk rett frem etter de Gode Nyheters sannhet, sa jeg til Kefas så alle hørte det; Når du som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorledes kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder?
15 Vi er jøder av fødsel og ikke syndere av hedensk ætt.
16 Men da vi innså at mennesker ikke blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men ved tro på Jesus Kristus, så trodde også vi på Jesus Kristus. For å bli rettferdiggjort av tro på Kristus og ikke av lovgjerninger, etter som ingen mennesker blir rettferdiggjort av lovgjerninger.
17 Men om vi, da vi søkte å bli rettferdiggjort i Kristus, oppdaget at også vi var syndere, er Kristus derfor en tjener for synden? Absolutt ikke!
18 For hvis jeg bygger opp igjen det jeg har brutt ned, så viser jeg meg selv som en lovbryter.
19 For jeg er ved loven død for loven for å leve for Gud.
20 Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kroppen, lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og gav Seg Selv for meg.
21 Jeg regner ikke Guds nåde for intet, for er rettferdighet å få ved loven, da døde Kristus forgjeves.