Apostlenes Gjerninger
Kapittel 23
Paulus foran Det Høye Råd
1 Paulus så direkte på Det Høye Råd og sa: «Brødre, jeg har oppført meg for Gud med all god samvittighet til denne dag.»
2 Da befalte ypperstepresten Ananias de som stod nær Paulus, å slå ham på munnen.
3 Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du kalkede mur! Du sitter her for å dømme meg etter loven, men du bryter selv loven ved å befale at jeg skal bli slått.»
4 Men de som stod i nærheten sa: «Hvordan våger du å håne Guds yppersteprest!»
5 «Brødre,» svarte Paulus, «jeg var ikke klar over at han var ypperstepresten, for det står skrevet: Snakk ikke ondt om herskeren over ditt folk.»
6 Da Paulus visste at noen av dem var saddukeere og andre fariseere, ropte han i Det Høye Råd: «Brødre, jeg er en fariseer, sønn av en fariseer. Det er på grunn av mitt håp om de dødes oppstandelse at jeg står for retten.»
7 Så snart han hadde sagt dette, brøt det ut en strid mellom fariseerne og saddukeerne, og forsamlingen ble splittet.
8 For saddukeerne sier at det ikke er en oppstandelse, verken engler eller ånder, men fariseerne anerkjenner dem alle.
9 Det oppsto et stort skrik, og noen skriftlærde fra fariseernes flokk reiste seg og hevdet: «Vi finner ikke noe galt med denne mannen. Hva om en ånd eller en engel har talt til ham?»
10 Striden ble så voldsom at kommandanten var redd for at de skulle rive Paulus i stykker. Han beordret soldatene å gå ned og fjerne ham med makt og bringe ham inn i brakkene.
11 Neste natt stod Herren nær Paulus og sa: «Vær ved godt mot! Som du har vitnet om Meg i Jerusalem, skal du også vitne i Roma.»
Sammensvergelse for å drepe Paulus
(Johannes 16:1–4)
12 Da dagslyset kom, dannet jødene en sammensvergelse og forpliktet seg til ikke å spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
13 Mer enn førti av dem var involvert i denne sammensvergelsen.
14 De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: «Vi har forpliktet oss med en høytidelig ed på at vi ikke skal spise noe før vi har drept Paulus.
15 Nå, må da dere sammen med rådet bringe ham ned til dere under påskudd av å undersøke saken hans mer nøye så er vi klare til å drepe ham på veien.»
16 Men da sønnen til Paulus’ søster hørte om handlingen, gikk han inn i brakken og fortalte det til Paulus.
17 Da kalte Paulus til seg en av høvedsmennene og sa: «Ta denne unge mannen til kommandøren! han har noe å fortelle ham.»
18 Så tok høvedsmannen ham med til kommandøren og sa: «Fangen Paulus sendte og ba meg bringe denne unge mannen til deg. Han har noe å fortelle deg.»
19 Kommandøren tok den unge mannen i hånden, trakk ham til side og spurte: «Hva er det du har å fortelle meg?»
20 Han svarte: «Jødene har blitt enige om å be deg bringe Paulus til Det Høye Råd i morgen under påskudd av å få mer informasjon om ham.
21 La dem ikke overtale deg, for mer enn førti menn venter på ham i bakhold. De har forpliktet seg til ikke å spise eller drikke før de har drept ham; de er klare nå og venter på ditt samtykke.»
22 Så sendte kommandøren den unge mannen bort og sa til ham: «Ikke fortell noen at du har fortalt meg dette.»
Paul sendt til Felix
23 Så kalte han til seg to av sine høvedsmenn og sa: «Gjør to hundre soldater, sytti ryttere og to hundre spydmenn klar til å dra til Cesarea i den tredje timen på natten.
24 Og han bød at de skulle gjøre hester i stand, for at de kunne la Paulus ride på dem og føre ham sikkert frem til landshøvdingen Feliks.
25 Og han skrev følgende brev:
26 Claudius Lysias,
Til Hans Eksellens, guvernør Felix:
Hilsen.
27 Denne mannen ble grepet av jødene, og de holdt på å drepe ham da jeg kom med mine soldater for å redde ham. For jeg hadde fått vite at han er en romersk statsborger,
28 og siden jeg ønsket å forstå deres anklager mot ham, førte jeg ham ned til deres Høye Råd.
29 Jeg fant ut at anklagen innebar spørsmål om deres egen lov, men det var ingen siktelse verdig død eller fengsel.
30 Da jeg fikk beskjed om at det var et komplott mot mannen, sendte jeg ham straks til deg. Jeg instruerte også anklagerne hans om å legge frem sin sak mot ham for deg.
31 Så fulgte soldatene deres ordre og førte Paulus om natten til Antipatris.
32 Dagen etter vendte de tilbake til brakkene og lot rytterne følge med ham.
33 Da rytterne kom til Cesarea, leverte de brevet til landshøvdingen og presenterte Paulus for ham.
34 Guvernøren leste brevet og spurte hvilken provins Paulus var fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
35 sa han: «Jeg vil høre din sak når anklagerne dine kommer.» Så beordret han at Paulus skulle holdes i varetekt i Herodes’ borg.