Apostlenes Gjerninger
Kapittel 26
Paulus’ vitnesbyrd til Agrippa
(Apg 9:1–19; Apg 22:1–21)
1 Agrippa sa til Paulus: «Du har lov til å tale om deg selv.»
Så rakte Paulus ut hånden og begynte sitt forsvar:
2 «Kong Agrippa, jeg er heldig som får stå foran deg i dag for å forsvare meg mot alle jødenes anklager,
3 spesielt siden du er kjent med alle de jødiske skikker og stridigheter. Jeg ber deg derfor om å lytte tålmodig til meg.
4 Alle jødene vet hvordan jeg har levd fra de første dager av mitt liv, blant mitt eget folk og i Jerusalem.
5 De har kjent meg lenge og kan, hvis de vil, vitne om at jeg levde som en fariseer, og holdt meg til det strengeste parti i vår religion.
6 Og nå står jeg og skal dømmes på grunn av mitt håp om løftet som Gud ga våre fedre,
7 løftet våre tolv stammers folk håper å oppnå når de oppriktig tjener Gud dag og natt. Det er på grunn av dette håpet, Kong Agrippa, at jeg blir anklaget av jødene.
8 Hvorfor vil noen av dere anse det som utrolig at Gud vekker opp døde?
9 Jeg var også overbevist om at jeg burde gjøre alt jeg kunne for å motsette meg Jesu Navn fra Nasaret.
10 Og det var det jeg gjorde i Jerusalem. Med myndighet fra yppersteprestene satte jeg mange av de hellige i fengsel, og da de ble dømt til døden, avga jeg min stemme mot dem.
11 Jeg fikk dem ofte straffet i synagogene, og jeg prøvde å få dem til å spotte. I mitt raseri mot dem dro jeg til og med til fremmede byer for å forfølge dem.
12 I denne jakten var jeg på vei til Damaskus med myndighet og oppdrag fra yppersteprestene.
13 Ved middagstid, konge, mens jeg var på veien, så jeg et lys fra himmelen, klarere enn solen, skinne rundt meg og mine ledsagere.
14 Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en røst si til meg på hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du Meg? Det blir vanskelig for deg å stampe mot brodden.»
15 ‘Hvem er du, Herre?’ spurte jeg.
«Jeg er Jesus, Han som du forfølger,» svarte Herren.
16 «Men reis deg og stå på dine føtter. For Jeg har åpenbart Meg for deg og utvalgt deg til en tjener og til et vitne om det du har sett, og det Jeg vil åpenbare for deg.
17 Jeg vil redde deg fra ditt eget folk og fra hedningene. Jeg sender deg til dem
18 for å åpne deres øyne, så de kan vende seg fra mørket til lyset og fra Satans makt og til Gud, så de kan få syndenes forlatelse og en arv blant dem som er helliget ved troen på Meg.»
19 Så da, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske syn.
20 Først til dem i Damaskus og Jerusalem, så til alle i området rundt Judea, og så til hedningene, erklærte jeg at de skulle omvende seg og vende seg til Gud og gjøre gjerninger som er verdig deres omvendelse.
21 Av denne grunn grep jødene meg i tempelet og prøvde å drepe meg.
22 Men Gud har hjulpet meg til denne dag, og jeg står her for å vitne for store og små. Jeg sier ingenting utover det profetene og Moses sa ville skje:
23 at Kristus skulle lide, og som den første som stod opp fra de døde, skulle han forkynne lys for vårt folk og for hedningene.»
Festus avbryter Paulus’ forsvar
24 På dette stadiet av Paulus sitt forsvar utbrøt Festus med høy røst: «Du er gal, Paulus! Din store lærdom driver deg til galskap!»
25 Men Paulus svarte: «Jeg er ikke gal, ypperste Festus! Jeg snakker sannhet og sindige Ord.
26 For kongen vet om disse sakene, og jeg kan tale fritt med ham. Jeg er overbevist om at ingenting av dette har unngått hans oppmerksomhet, for det har jo ikke skjedd i en avkrok.
27 Kong Agrippa, tror du profetene? Jeg vet at du gjør det.»
28 Da sa Agrippa til Paulus: «Det mangler lite på at du overtaler meg til å bli en kristen.?»
29 «Om det mangler lite eller mye,» svarte Paulus, «jeg ønsker ved Gud at ikke bare du, men alle som hører meg i dag, må bli det jeg er, bortsett fra disse lenkene.»
30 Da reiste Kongen og guvernøren seg sammen med Berenike og de som satt sammen med dem.
31 På vei ut sa de til hverandre: «Denne mannen har ikke gjort noe som er verdt døden eller fengsel.»
32 Og Agrippa sa til Festus: Denne mannen kunne blitt løslatt hvis han ikke hadde appellert til keiseren.