1 Mosebok
Kapittel 21
Isaks fødsel
1 Men Herren tok hensyn til Sara slik Han hadde sagt, og Herren gjorde for Sara det Han hadde lovet.
2 Så ble Sara fruktsommelig og fødte Abraham en sønn i hans alderdom, akkurat på den tiden Gud hadde lovet.
3 Og Abraham ga sønnen, som Sara fødte ham, navnet Isak.
4 Da hans sønn Isak var åtte dager gammel, omskar Abraham ham, slik Gud hadde befalt ham.
5 Abraham var hundre år gammel da sønnen Isak ble født ham.
6 Da sa Sara: «Gud har fått meg til å le, og hver den som hører om dette, vil le med meg.»
7 Hun la til: «Hvem ville ha fortalt Abraham at Sara skulle amme barn? Men jeg har født ham en sønn i hans alderdom.»
8 Så vokste barnet og ble avvent, og Abraham holdt en stor fest den dagen Isak ble avvent.
Sarah vender seg mot Hagar
(Galaterne 4:21–30)
9 Men Sara så at sønnen som egypteren Hagar hadde født Abraham, hånet Isak hennes sønn!»
11 Denne saken bekymret Abraham svært fordi det gjaldt hans sønn Ismael.
12 Men Gud sa til Abraham: «Vær ikke bekymret over gutten og din tjenerinne. Hør på alt som Sara sier til deg, for ved Isak skal din ætt få navn.
13 Men jeg vil også gjøre slavekvinnens sønn til et folk, for han er din ætt.»
14 Tidlig om morgenen stod Abraham opp, tok brød og et skinn med vann, la dem på Hagars skuldre og sendte henne bort med gutten. Hun dro og vandret i ørkenen Beersheba.
15 Da vannet i huden var borte, lot hun gutten ligge under en av buskene.
16 Så gikk hun avsted og satte seg like ved, omtrent et bueskudd unna, for hun sa: «Jeg orker ikke se gutten dø!» Og mens hun satt i nærheten, begynte gutten å gråte.
17 Da hørte Gud guttens røst, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen: «Hva er galt, Hagar? Vær ikke redd, for Gud har hørt gutten gråte der han ligger.
18 Reis deg opp, løft opp gutten og ta ham i hånden, for Jeg vil gjøre ham til et stort folk.»
19 Da åpnet Gud hennes øyne, og hun så en brønn med vann. Så gikk hun og fylte sekken med vann og gav gutten å drikke.
20 Og Gud var med gutten, og han vokste opp og slo seg ned i ørkenen og ble en stor bueskytter.
21 Og mens han bodde i Paran-ørkenen, fikk hans mor en kone til ham fra Egypts land.
Pakten i Beersheba
22 På den tiden sa Abimelek og Pikol, hærføreren hans, til Abraham: «Gud er med deg i alt du gjør.
23 Derfor, sverg for meg her ved Gud at du ikke vil handle løgn mot meg eller mine barn eller ætt. Vis meg og landet der du bor den samme godheten som jeg har vist deg.»
24 Og Abraham svarte: «Jeg sverger på det.»
25 Men da Abraham klaget til Abimelek over en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt,
26 svarte Abimelek: «Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Du fortalte meg det ikke, så jeg har ikke hørt om det før i dag.»
27 Så brakte Abraham småfe og storfe og ga dem til Abimelek, og de to menn inngikk en pakt.
28 Abraham skilte sju sauelam fra flokken,
29 og Abimelek spurte ham: «Hvorfor har du skilt ut disse syv søyelammene?»
30 Han svarte: «Du skal ta imot de syv søyelammene fra min hånd som mitt vitne om at jeg har gravd denne brønnen.»
31 Så ble det stedet kalt Be’erseba, fordi det var der de to sverget en ed.
32 Etter at de hadde sluttet pakten i Beerseba, reiste Abimelek og Pikol, hærføreren hans, seg og vendte tilbake til filistrenes land.
33 Og Abraham plantet et tamarisktre i Beerseba, og der påkalte han Herrens, den evige Guds navn.
34 Og Abraham bodde i filistrenes land i lang tid.