1 Mosebok
Kapittel 31
Jakob flykter fra Laban
1 Nå hørte Jakob at Labans sønner sa: «Jakob har tatt bort alt som tilhørte vår far og bygget all denne rikdommen på vår fars bekostning.»
2 Og Jakob så på Labans ansikt at hans holdning til ham hadde forandret seg.
3 Da sa Herren til Jakob: Gå tilbake til dine fedres land og til din slekt, så vil jeg være med deg!
4 Da sendte Jakob bud og kalte Rakel og Lea til marken der småfeet hans var,
5 og han sa til dem: «Jeg kan se på deres fars ansikt at hans holdning til meg har endret seg, men min fars Gud har vært med meg.
6 Dere vet at jeg har tjent deres far av all min styrke.
7 Og selv om han har lurt meg og endret lønnen min ti ganger, har Gud ikke tillatt ham å skade meg.
8 Hvis han sa: ‘Den flekkete skal være din lønn,’ da bar hele flokken flekkete. Hvis han sa: ‘De prikkete vil være din lønn’, så fødte hele flokken prikkete avkom.
9 Slik har Gud tatt bort buskapen til deres far og gitt dem til meg.
10 Da flokkene ynglet, så jeg i en drøm at de stripete, flekkete og prikkete hannene paret seg med hunnene.
11 I den drømmen sa Guds engel til meg: «Jakob!»
Og jeg svarte: «Her er jeg.»
12 «Se opp,» sa han, «og se alle hannene som parer seg med flokken, er stripete, flekkete eller prikkete, for jeg har sett alt det Laban har gjort mot deg.
13 Jeg er Betels Gud, hvor du salvet søylen og avla et høytidelig løfte til Meg. Stå nå opp og forlat dette landet med en gang, og vend tilbake til ditt hjemland.»
14 Og Rakel og Lea svarte: «Har vi noen del eller arv igjen i vår fars hus?
15 Betraktes vi ikke av ham som utenforstående? Ikke bare har han solgt oss, men han har absolutt sløst bort det som ble betalt for oss.
16 Sannelig, all den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Så gjør hva Gud har sagt til deg.»
17 Da reiste Jakob seg og satte sine barn og sine koner på kameler,
18 og han drev alt buskapen foran seg, sammen med alle eiendelene han hadde skaffet seg i Paddan-Aram,† for å dra til sin far Isak i landet i Kanaan. .
19 Mens Laban var ute og klippet sauene sine, stjal Rakel sin fars husgud.
20 Dessuten forførte Jakob ‡ arameeren Laban ved ikke å fortelle ham at han flyktet.
21 Så flyktet han med alle eiendelene sine, gikk over Eufrat,§ og satte kursen mot Gileadfjellene.
Laban følger etter Jakob
22 Den tredje dagen fikk Laban beskjed om at Jakob hadde flyktet.
23 Så tok han sine slektninger med seg, forfulgte Jakob i syv dager og innhentet ham på Gileadfjellene.
24 Men samme natt kom Gud til arameeren Laban i en drøm og advarte ham: «Vær forsiktig så du ikke sier noe til Jakob, verken godt eller ondt!»
25 Jakob hadde slått opp teltet i Gilead-fjellene da Laban innhentet ham, og Laban og hans slektninger slo leir der også.
26 Da sa Laban til Jakob: Hva har du gjort? Du har bedratt meg og ført bort mine døtre som krigsfanger!
27 Hvorfor flyktet du i all hemmelighet og lurte meg, uten å fortelle meg det? Jeg ville ha sendt deg bort med glede og sang, med tamburiner og harper.
28 Men du lot meg ikke en gang kysse barnebarna mine og døtrene mine farvel. Nå har du gjort en dum ting.
29 Jeg har makt til å gjøre deg stor skade, men i natt sa din fars Gud til meg: Vær forsiktig så du ikke sier noe til Jakob, verken godt eller vondt hus. Men hvorfor har du stjålet gudene mine?»
31 «Jeg var redd,» svarte Jakob, «for jeg trodde du ville ta døtrene dine fra meg med makt.
32 Hvis du finner dine guder hos noen her, skal han ikke leve! I nærvær av våre slektninger, se selv om noe er ditt, og ta det tilbake.» For Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet avgudene.
33 Så gikk Laban inn i Jakobs telt, deretter Leas telt og så i teltene til de to tjenestepikene, men han fant ingenting. Så forlot han Leas telt og gikk inn i Rakels telt.
34 Nå hadde Rakel tatt Labans husavguder og lagt dem i salvesken til kamelen sin og satt seg på dem. Og Laban ransaket alt i teltet, men fant ingenting.
35 Rakel sa til sin far: «Herre, vær ikke vred over at jeg ikke kan stå frem for deg! for jeg har mensen.» Så Laban lette, men fant ikke husgudene.
36 Da ble Jakob harm og utfordret Laban. «Hva er min forbrytelse?» sa han. «For hvilken synd har du forfulgt meg så heftig?
37 Du har ransaket alle mine varer! Har du funnet noe som tilhører deg? Legg det frem her for mine brødre og dine, så de kan dømme mellom oss to.
38 Jeg har vært hos deg i tjue år nå. Dine sauer og geiter har ikke abortert, og jeg har ikke spist værene til din hjord.
39 Jeg har ikke brakt dere noe som er revet av ville dyr; Jeg bar tapet selv. Og du krevde betaling av meg for det som ble stjålet dag eller natt.
40 Som det var, fortærte varmen meg om dagen og frosten om natten, og søvnen flyktet fra øynene mine.
41 Slik har jeg i tjue år tjent i ditt hus, fjorten år for dine to døtre og seks år for småfeet ditt, og du har skiftet min lønn ti ganger!
42 Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks frykt, hadde vært med meg, da hadde du sikkert sendt meg tomhendt bort. Men Gud har sett min lidelse og mine henders slit, og i natt avsa han dom.»
Jakobs pakt med Laban
43 Men Laban svarte Jakob: Disse døtrene er mine døtre, disse sønnene er mine sønner, og disse småfeene er mine småfe! Alt du ser er mitt! Men hva kan jeg gjøre i dag med disse døtrene mine eller barna de har født?
44 Kom nå, la oss inngå en pakt, du og jeg, og la den tjene som et vitne mellom deg og meg.»
45 Så plukket Jakob ut en stein og satte den opp som en søyle,
46 og han sa til sine slektninger: «Samle noen steiner!» Så tok de steiner og laget en haug, og der ved haugen spiste de.
47 Laban kalte det Jegar-sahadutha, og Jakob kalte det Galeed.*
48 Da sa Laban: «Denne haugen er et vitne mellom deg og meg i dag.»
Derfor ble stedet kalt Galeed.
49 Det ble også kalt Mispa,† fordi Laban sa: «Måtte Herren holde vakt mellom deg og meg når vi er borte fra hverandre.
50 Hvis du mishandler mine døtre eller tar andre hustruer, selv om ingen er med oss, så husk at Gud er et vitne mellom deg og meg.»
51 Laban sa også til Jakob: «Her er haugen, og her er søylen jeg har satt opp mellom deg og meg.
52 Denne haugen er et vitne, og denne søylen er et vitne om at jeg ikke vil gå forbi denne haugen for å skade deg, og du skal ikke gå forbi denne haugen og søylen for å skade meg.
53 Måtte Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, dømme mellom oss.»
Så sverget Jakob ved sin far Isaks frykt.
54 Så ofret Jakob et offer på fjellet og inviterte sine slektninger til å spise. Og etter at de hadde spist, overnattet de på fjellet.
55 Tidlig neste morgen stod Laban opp og kysset sine barnebarn og døtre og velsignet dem. Så dro han for å reise hjem.