Gode Nyhetene i følge Matteus
Kapittel 12
Herre over sabbaten
(1 Samuel 21:1–7; Markus 2:23–28; Lukas 6:1–5)
1 På den tid gikk Jesus gjennom en kornåker på sabbaten, og disiplene Hans var sultne og begynte å plukke aks og spise dem.
2 Da fariseerne så dette, sa de til Ham: «Se, disiplene Dine gjør det som er ulovlig på sabbaten.»
3 Men Han sa til dem: Har dere ikke lest hva David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham,
4 Hvorledes han gikk inn i Guds hus og spiste skuebrødene, som hverken han eller de som var med ham hadde lov til å spise, men bare prestene?
5 Eller har dere ikke lest i loven at prestene på sabbaten vanhelliger sabbaten i templet og likevel er uten skyld?
6 Men Jeg sier dere at her er det En som er større enn templet.
7 Og dersom dere hadde visst hva det betyr: Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer, da hadde dere ikke dømt de uskyldige.
8 For Menneskesønnen er Herre over sabbaten.
9 Jesus gikk videre derfra og gikk inn i synagogen deres,
10 og en mann med en vissen hånd var der. For å anklage Jesus, spurte de Ham: «Er det lov å helbrede på sabbaten?»
11 Han svarte: «Hvis en av dere har en sau og den faller i en grøft på sabbaten, vil han da ikke ta tak i den og løfte den ut?
12 Hvor mye mer verdt er ikke et menneske enn en sau! Derfor er det tillatt å gjøre godt på sabbatten.»
13 Derefter sier Han til mannen: Rekk ut hånden din! Og han rakte den ut, og den ble frisk igjen som den andre.
14 Men fariseerne gikk ut og la planer mot Ham, på hvilken måte de skulle få ryddet Ham av veien.
Guds utvalgte tjener
(Jesaja 42:1–9)
15 Men da Jesus fikk vite det, dro Han bort derfra, og mange fulgte Ham, og Han helbredet dem alle.
16 og advarte dem om at de ikke skulle gjøre Ham kjent.
17 Dette skulle oppfylle det som var talt gjennom profeten Jesaja:
18 «Her er Min tjener,som Jeg har utvalgt, Min elskede, som Min sjel har velbehag i.
Jeg vil legge min Ånd på Ham, og Han skal forkynne rettferdighet for nasjonene.
19 Han skal ikke krangle eller rope, og ingen skal høre Hans røst på gatene;
20 Han skal ikke knuse et knekket siv og en ulmende veke skal Han ikke slukke, før Han har ført rettferdighet frem til seier.
21 Og til Hans Navn skal folkeslagene sette sitt håp.
Et hus delt
(Mark 3:20–27; Luk 11:14–23)
22 Da ble en demon besatt mann som var blind og stum ført til Jesus, og Han helbredet mannen, så han kunne både tale og se.
23 Og hele folkemengden ble forbløffet og sa: Kan dette være Davids Sønn?
24 Men da fariseerne hørte det, sa de: Det er ved Be’elsebul, de onde ånders fyrste, Han driver de onde ånder ut.
25 Men da Jesus visste deres tanker, sa Han til dem: Hvert rike som kommer i strid med seg selv, legges øde, og ingen by og intet hus som kommer i strid med seg selv, kan bli stående.
26 Hvis Satan driver Satan ut, er han i strid mot seg selv. Hvordan kan da hans rike bli stående?
27 Og hvis Jeg driver ut demoner ved Beelsebul, ved hvem driver da deres sønner dem ut? Da vil de være deres dommere.
28 Men hvis Jeg driver ut demoner ved Guds Ånd, da er Guds rike kommet til dere.
29 Eller hvordan kan noen gå inn i den sterkes hus og røve hans gods, uten at han først har bundet den sterke? så kan han plyndre hans hus.
30 Den som ikke er med Meg, han er mot Meg, og den som ikke samler med Meg, han sprer.
31 Derfor sier jeg dere: Hver synd og bespottelse skal menneskene bli tilgitt; men bespottelse mot Ånden skal ikke bli tilgitt.
32 Og om noen taler et ord mot Menneskesønnen, så skal det bli tilgitt ham; men om noen taler mot den Hellige Ånd, det skal ikke bli ham tilgitt, hverken i denne verden eller i den kommende.
God og dårlig frukt
(Lukas 6:43–45)
33 Gjør treet godt, så skal frukten bli god, eller gjør treet dårlig, og frukten blir dårlig; for på frukten skal treet kjennes.
34 Dere avkom av ormer, hvordan kan dere som er onde si noe godt? For det hjerte er fylt av taler munnen.
35 Det gode menneske bringer gode ting ut av sitt gode forråd, men det onde menneske bringer onde ting ut av sitt onde forråd.
36 Men jeg sier dere at mennesker skal avlegge regnskap på dommens dag for hvert unyttig ord de har sagt.
37 «For ved dine ord skal du bli frikjent, og ved dine ord skal du bli fordømt.»
Jonas tegn
(Jona 3:1–10; Lukas 11:29–32)
38 Da sa noen av de skriftlærde og fariseerne til Ham: «Mester, vi vil gjerne å se et tegn fra Deg.»
39 Jesus svarte: «En ugudelig og utro slekt krever tegn, men ingen skal få det unntatt profeten Jonas’ tegn.
40 For likesom Jonas var tre dager og tre netter i magen til den store fisken, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte.
41 Mennene i Ninive skal stå i dommen sammen med denne generasjon og fordømme den; for de omvendte seg ved forkynnelsen fra Jonas, og nå er en som er større enn Jonas her.
42 Dronningen fra Sør vil reise seg i dommen sammen med denne generasjonen og fordømme den; for hun kom fra jordens ender for å høre Salomos visdom, og nå er en som er større enn Salomo her.
43 Når den urene ånd er drevet ut av et menneske, går den gjennom tørre steder og søker hvile, men finner det ikke.
44 Da sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus, som jeg fór ut av. Og når den kommer dit, finner den det ledig , feid og pyntet.
45 Så går den bort og tar med seg syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der, og det siste blir verre med det menneske enn det første. Slik skal det også gå med denne onde slekt.
Jesu mor og brødre
(Markus 3:31–35; Lukas 8:19–21)
46 Mens Jesus ennå talte til folkemengden, sto hans mor og brødre utenfor og ville snakke med Ham.
47 Noen sa til Ham: «Se, Din mor og Dine brødre står utenfor og vil snakke med Deg.»
48 Men Jesus svarte: «Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?»
49 Han pekte på disiplene Sine og sa: «Her er min mor og mine brødre.
50 For den som gjør Min himmelske Fars vilje, er min bror, søster og mor.»