De Gode Nyhetene i følge Matteus
Kapittel 17
På forvandlingens berg
(Markus 9:1–13; Lukas 9:28–36; 2. Peter 1:16–21)
1 Etter seks dager tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror, og førte dem opp på et høyt fjell for seg selv.
2 Der ble Han forvandlet foran dem. Ansiktet Hans skinte som solen, og klærne Hans ble hvite som lyset.
3 Se, Moses og Elia viste seg for dem og talte med Ham.
4 Da sa Peter til Jesus: «Herre, det er godt å være her; hvis Du vil, skal jeg lage tre telt her, ett til Deg, ett til Moses og ett til Elia.»
5 Mens Peter ennå talte, omsluttet en lysende sky dem, og en røst fra skyen sa:
«Dette er Min elskede Sønn, i Hvem Jeg har velbehag. Hør på Ham!»
6 Da disiplene hørte det, falt de ned på sitt ansikt og ble veldig redde.
7 Så kom Jesus bort og rørte ved dem. «Stå opp,» sa Han. «Ikke vær redd.»
8 Og da de så opp, så de ingen unntatt Jesus.
9 Da de kom ned fra fjellet, befalte Jesus dem: «Fortell ingen om dette synet før Menneskesønnen er stått opp fra de døde.»
10 Disiplene spurte ham: «Hvorfor sier da de skriftlærde at Elia må komme først?»
11 Jesus svarte: Elia kommer sannelig, og han skal gjenopprette alt.
12 Men Jeg sier dere at Elias allerede er kommet, og de kjente ham ikke igjen, men gjorde med ham som de ville. På samme måte skal Menneskesønnen lide av deres hender.»
13 Da forsto disiplene at Han talte til dem om døperen Johannes.
Gutten med en demon
(Mark 9:14–29; Luk 9:37–42)
14 Da de kom til folkemengden, kom en mann bort til Jesus og knelte foran Ham.
15 «Herre, forbarm Deg over min sønn,» sa han. «Han har anfall og lider forferdelig. Han faller ofte i ild eller i vannet.
16 Jeg førte ham til disiplene Dine , men de kunne ikke helbrede ham.»
17 Jesus svarte: « Du troløse og fordervede slekt! Hvor lenge skal Jeg være hos dere? Hvor lenge skal Jeg holde ut med dere? Før ham hit til Meg.»
18 Jesus irettesatte demonen, og den fór ut av ham, og gutten ble helbredet fra samme
stund.
19 Da gikk disiplene til Jesus alene og sa: «Hvorfor var vi ikke i stand til å drive den ut?»
Troens kraft
(Lukas 17:5–10)
20 «Fordi dere har så liten tro,» svarte Han. «For sannelig sier Jeg dere, hvis dere har tro på størrelse med et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: ‘Flytt deg herfra til dit’, og det skal flytte seg, og ingenting vil være umulig for dere.»
21 Men dette slag farer ikke ut uten ved bønn og faste.»
22 Mens de var i Galilea, sa Jesus til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskenes hender,
23 og de skal drepe Han, og på den tredje dag skal Han stå opp igjen.
Og de ble veldig lei seg.
24 Men da de kom til Kapernaum, gikk de som krevde inn tempelskatten, til Peter og sa: Betaler ikke deres Mester tempelskatt?
25 Han sa: Jo. Og da han kom inn i huset, kom Jesus ham i forkjøpet og sa til ham: Hva mener du, Simon? av hvem tar kongene på jorden toll eller skatt? av sine barn eller av de fremmede?
26 «Fra de fremmede,» svarte Peter.
«Da er barna unntatt,» sa Jesus.
27 Men for at vi ikke skal fornærme dem, gå til sjøen, kast en krok og ta den første fisken du fanger. Når du åpner munnen på den, vil du finne en statermynt. Ta den og gi den til dem som skatt for Meg og deg.»