De Gode Nyhetene i følge Matteus
Kapittel 26
Sammensvergelse for å drepe Jesus
(Markus 14:1–2; Lukas 22:1–2; Johannes 11:45–57)
1 Da Jesus var ferdig med å si alt dette, sa Han til disiplene Sine:
2 «Dere vet at påsken er to dager unna, og Menneskesønnen skal overgis til å bli korsfestet.»
3 På den tiden samlet yppersteprestene og folkets eldste seg i forgården til ypperstepresten, som hette Kaifas,
4 og de sammensverget seg om å arrestere Jesus i det skjulte og drepe Ham.
5 «Men ikke under høytiden», sa de, «for det kan da bli et opprør blant folket.»
Jesus salvet i Betania
(Mark 14:3–9; Lukas 7:36–50; Johannes 12:1–8)
6 Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske,
7 kom en kvinne til Ham med en alabastkrukke med dyr salve, som hun helte på hodet Hans mens Han satt til bords.
8 Da disiplene så dette, ble de sinte og spurte: «Hvorfor dette sløseriet?
9 Denne salven kunne blitt solgt til en høy pris, og pengene kunne blitt gitt til de fattige.»
10 Jesus var klar over dette og spurte: «Hvorfor plager dere denne kvinnen? Hun har gjort en vakker gjerning mot Meg.
11 De fattige vil dere alltid ha med dere, men dere vil ikke alltid ha Meg.
12 Ved å helle denne salven over Meg, har hun gjort Mitt legeme klar til begravelse.
13 Sannelig sier Jeg dere: Hvor enn disse Gode Nyheter blir forkynt i hele verden, skal dette også bli fortalt om hva hun har gjort til minne om henne.»
Judas samtykker i å forråde Jesus
(Markus 14:10–11; Lukas 22:3–6)
14 Da gikk en av de tolv, han som heter Judas Iskariot, til yppersteprestene
15 og spurte: «Hva er dere villig til å gi meg hvis jeg overgir Ham til dere?» Og de la ut tretti sølvpenger til ham.
16 Fra da av så Judas etter en mulighet til å forråde Jesus.
Forberedelse av påsken
(Markus 14:12–16; Lukas 22:7–13)
17 På den første dagen av de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvor vil Du at vi skal gjøre i stand til å spise påskelammet?»
18 Han svarte: «Gå inn i byen til en mann og fortell ham at Mesteren sier: Min tid er nær. Jeg vil holde påske sammen med Mine disipler i ditt hus.’»
19 Så gjorde disiplene som Jesus hadde befalt dem og forberedte påsken.
Det siste måltid
(Markus 14:17–26; Lukas 22:14–23; 1 Korinterbrev 11:17–34)
20 Da det ble kveld, satt Jesus sammen med de tolv disiplene. ‘
21 Mens de spiste, sa Han til dem: Sannelig sier Jeg dere: En av dere skal forråde Meg.
22 De ble dypt bedrøvet og begynte å spørre Ham den ene etter den andre: « Det er vel ikke meg, Herre?»
23 Jesus svarte: «Den som dypper hånden sin i skålen med Meg, skal forråde Meg.
24 Menneskesønnen skal gå bort som det er skrevet om Ham, men ve det menneske som Han blir forrådt av. Det ville vært bedre for ham om han aldri hadde blitt født.»
25 Da sa Judas, som ville forråde Ham: «Det er vel ikke jeg, Rabbi?»
Jesus svarte: «Du har sagt det selv.»
26 Mens de spiste, tok Jesus et brød, sa en velsignelse, brøt det og ga det til disiplene og sa: Ta og spis! dette er Mitt legeme.»
27 Så tok Han begeret, takket, ga dem og sa: Drikk av det, alle sammen!
28 Dette er Mitt blod, pakten, som utøses for mange til syndenes forlatelse.
29 Jeg sier dere: Jeg skal ikke drikke av denne frukten av vintreet fra nå av til den dagen Jeg drikker den på nytt sammen med dere i Min Fars rike.»
30 Og da de hadde sunget salmen, gikk de ut til Oljeberget.
Jesus forutsier Peters fornektelse
(Sakarias 13:7–9; Markus 14:27–31; Lukas 22:31–38; Johannes 13:36–38)
31 Da sa Jesus til dem: «I denne natten skal dere alle svikte Meg. For det står skrevet:
‘Jeg vil slå Hyrden, og sauene i flokken skal bli spredt.’
32 Men etter at Jeg har stått opp, vil jeg gå foran dere til Galilea.»
33 Peter sa til Ham: Selv om alle svikter Deg, vil jeg aldri gjøre det.
34 «Sannelig sier Jeg deg,» sa Jesus, «i natt, før hanen galer, skal du fornekte Meg tre ganger.»
35 Peter svarte: «Selv om jeg må dø med Deg, vil jeg aldri fornekte Deg.» Og alle de andre disiplene sa det samme.
Jesus ber i Getsemane
(Markus 14:32–42; Lukas 22:39–46)
36 På den tid gikk Jesus med Sine disipler til et sted som heter Getsemane, og Han sa til dem: «Sett dere her mens Jeg går dit og ber.»
37 Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus og begynte å bli engstelig og dypt bedrøvet.
38 Da sa Han til dem: «Min sjel er fortært av sorg til døden. Bli her og hold vakt med Meg.»
39 Han gikk litt lenger, falt med ansiktet ned og ba: «Min Far, hvis det er mulig, la dette begeret gå fra Meg. Men ikke som Jeg vil, men som Du vil.»
40 Så vendte Jesus tilbake til disiplene og fant dem sovende. Han sa til Peter: «Kan dere ikke våke med Meg i en time?»
41 Våk og be så dere ikke kommer i fristelse. For ånden er villig, men kroppen er svak.»
42 For annen gang gikk Han bort og ba: «Min Far, hvis dette begeret ikke kan passere uten at jeg drikker det, la Din vilje skje.»
43 Og igjen kom Jesus tilbake og fant dem sovende, for deres øyne var tunge.
44 Så forlot Han dem og gikk bort en gang til og ba for tredje gang og sa det samme.
45 Så vendte han tilbake til disiplene og sa: «Sover dere fortsatt og hviler dere? Se, timen er nær, og Menneskesønnen blir forrådt i hendene på syndere.
46 Stå opp, la oss gå! Se, Min forræder nærmer seg!»
Jesus blir forrådt
(Mark 14:43–52; Luk 22:47–53; Johannes 18:1–14)
47 Mens Jesus ennå talte, kom Judas, en av de tolv, sammen med en stor folkemengde bevæpnet med sverd og køller, sendt fra yppersteprestene og folkets eldste.
48 Nå hadde forræderen avtalt et signal med dem: «Den jeg kysser er mannen; arrester Ham.»
49 Han gikk direkte til Jesus, og sa: «Vær hilset, Rabbi!» og kysset Ham.
50 «Venn,» svarte Jesus, «Hvorfor er du her?»
Så gikk mennene frem, grep Jesus og arresterte Ham.
51 En av Jesu følgesvenner trakk sitt sverd og slo yppersteprestens tjener og hogg øret av ham.
52 «Sett ditt sverd tilbake på plass!» sa Jesus til ham. «For alle som trekker sverd, skal dø for sverdet.
53 Er dere ikke klar over at Jeg kan påkalle min Far, og Han vil straks stille mer enn tolv legioner engler til rådighet for Meg?
54 Men hvordan skulle da Skriften bli oppfylt som sier at det må skje på denne måten?»
55 På den tiden sa Jesus til folkemengden: «Har dere kommet ut med sverd og køller for å arrestere Meg som en fredløs? Hver dag satt Jeg og underviste i tempelgårdene, og dere arresterte Meg ikke.
56 Men alt dette har skjedd for at profetenes skrifter skulle bli oppfylt.»
Da forlot alle disiplene Ham og flyktet.
Jesus for Sanhedrin
(Markus 14:53–65; Lukas 22:66–71; Johannes 18:19–24)
57 De som hadde arrestert Jesus, førte Ham bort til ypperstepresten Kaifas hus, hvor de skriftlærde og de eldste var samlet.
58 Men Peter fulgte Ham på avstand, helt opp til yppersteprestens forgård. Og han gikk inn og satte seg sammen med vaktene for å se utfallet.
59 Men yppersteprestene og hele Det Høye Råd søkte falskt vitnesbyrd mot Jesus for å drepe Ham.
60 Men de fant ingenting, selv om mange falske vitner kom frem. Til slutt kom to frem
61 og erklærte: «Denne mannen sa: ‘Jeg er i stand til å ødelegge Guds tempel og gjenoppbygge det på tre dager.»
62 Da reiste ypperstepresten seg og spurte ham: «Har Du ikke noe svar? Hva vitner disse mennene mot Deg?»
63 Men Jesus forble taus.
Da sa ypperstepresten til Ham: «Jeg pålegger Deg under ed ved den levende Gud: Si oss om Du er Kristus, Guds Sønn.»
64 «Du har sagt det selv,» svarte Jesus. «Men jeg sier dere alle: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer.»
65 Da rev ypperstepresten klærne sine og sa: «Han har spottet! Hvorfor trenger vi flere vitner? Se, nå har dere hørt blasfemien.
66 Hva synes dere?»
«Han fortjener å dø,» svarte de.
67 Da spyttet de Han i ansiktet og slo Ham med knyttet neve; andre slo Ham med stokker
68 og sa: «Profeter for oss, Kristus! Hvem var det som slo Deg?»
Peter fornekter Jesus
(Markus 14:66–72; Lukas 22:54–62; Johannes 18:15–18)
69 I mellomtiden satt Peter ute på gårdsplassen, og en tjenestepike kom bort til ham. «Du var også med Jesus fra Galilea,» sa hun.
70 Men han benektet det for dem alle: «Jeg vet ikke hva dere snakker om.»
71 Da Peter hadde gått ut til porten, så en annen tjenestejente ham og sa til folket der: «Denne mannen var med Jesus fra Nasaret.»
72 Og igjen benektet han det med ed: «Jeg kjenner ikke mannen!»
73 Etter en liten stund kom de som stod i nærheten, bort til Peter og sa: «du er en av dem, for dialekten din røper deg.»
74 Da begynte han å banne og sverge til dem: «Jeg kjenner ikke mannen!»
Og straks gol hanen.
75 Da husket Peter Ordet som Jesus hadde talt: «Før hanen galer, skal du fornekte Meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert.