Apostlenes Gjerninger
Kapittel 14
Paulus og Barnabas i Ikonium
1I Ikonium gikk Paulus og Barnabas som vanlig inn i den jødiske synagogen, hvor de talte så bra at et stort antall jøder og grekere kom til troen.
2 Men de vantro jødene hisset opp hedningene og forgiftet deres sinn mot brødrene.
3 Så tilbrakte Paulus og Barnabas mye tid der og talte frimodig for Herren, som bekreftet budskapet om hans nåde ved å sette dem i stand til å gjøre tegn og under.
4 Folket i byen var splittet. Noen stilte seg på jødenes side, og andre på apostlenes side.
5 Men da hedningene og jødene sammen med sine herskere drog ut for å mishandle og steine dem,
6 fikk de vite om det og flyktet til de lykaoniske byene Lystra og Derbe og til området der rundt,
7 hvor de fortsatte å forkynne de Gode Nyhetene
Besøk i Lystra og Derbe
8 I Lystra satt det en mann som var lam i føttene fra fødselen av og aldri hadde kunnet gå.
9 Denne mannen hørte på Paulus’ tale, som så skarpt på ham og så at han hadde tro til å bli helbredet.
10 Med høy røst ropte Paulus: «Reis deg og stå på dine bein!» Og mannen spratt opp og begynte å gå omkring.
11 Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, hevet de sine røster på lykaonisk: «Gudene er kommet ned til oss i menneskeskikkelse!»
12 Barnabas kalte de Zevs, og Paulus kalte de Hermes, fordi han var den som førte ordet.
13 Zevspresten, hvis tempel lå like utenfor byen, brakte okser og kranser til byportene i håp om å kunne ofre sammen med folkemengden.
14 Men da apostlene Barnabas og Paulus fikk vite om dette, rev de klærne sine og stormet inn i folkemengden og ropte:
15 «Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også bare menn, mennesker som dere. Vi gir dere Gode Nyheter om at dere skal vende dere fra disse verdiløse tingene til den levende Gud, som skapte himmel, jord og hav og alt som er i dem.
16 I tidligere generasjoner lot Han alle folkeslag gå sine egne veier.
17 Likevel har Han ikke latt Seg Selv stå uten vitnesbyrd om Sin godhet: Han gir dere regn fra himmelen og fruktbare tider, og fyller deres hjerter med mat og glede.»
18 Selv med disse ordene kunne Paulus og Barnabas knapt stoppe folkemengden fra å ofre til dem.
19 Så kom noen jøder fra Antiokia og Ikonium og overtalte folkemengden. De steinet Paulus og dro ham utenfor byen, og antok at han var død.
20 Men etter at disiplene hadde samlet seg rundt ham, reiste han seg og gikk tilbake til byen. Og dagen etter dro han med Barnabas til Derbe.
Disiplene blir styrket
21 De forkynte evangeliet i den byen og gjorde mange til disipler. Så vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia,
22 og styrket disiplenes sjeler og oppmuntret dem til å holde fast i troen. «Vi må tåle mye trengsler for å komme inn i Guds rike,» sa de.
23 Paulus og Barnabas utnevnte eldste for dem i hver menighet, og de ba og fastet mens de overgav dem til Herren, som de hadde kommet til tro på.
24 Etter å ha gått gjennom Pisidia, kom de til Pamfylia.
25 Og da de hadde talt Ordet i Perge, dro de ned til Attalia.
26 Fra Attalia seilte de til Antiokia, hvor de var blitt overskrevet til Guds nåde for det arbeidet de nettopp hadde fullført.
27 Da de kom, samlet de menigheten og fortalte om alt som Gud hadde gjort gjennom dem, og hvordan Han hadde åpnet troens dør for hedningene.
28 Og de tilbrakte lang tid der sammen med disiplene.