Apostlenes Gjerninger

Kapittel 25

Paulus for Festus

1 Tre dager etter at han kom til provinsen, dro Festus opp fra Cæsarea til Jerusalem,

2 hvor yppersteprestene og de jødiske lederne la frem sin sak mot Paulus. De oppfordret Festus

3 til å vise dem velvilje mot Paulus ved å overføre ham til Jerusalem, fordi de forberedte et bakhold for å drepe ham underveis.

4 Men Festus svarte: «Paulus blir holdt i Cæsarea, og jeg skal snart dit.

5 Så hvis denne mannen har gjort noe galt, la noen av deres ledere komme ned med meg og anklage ham der.»

6 Etter å ha vært hos dembare åtte eller ti dager, dro Festus ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og beordret at Paulus skulle hentes inn.

7 Da Paulus kom, stod jødene som var kommet ned fra Jerusalem rundt ham og kom med mange alvorlige anklager som de ikke kunne bevise.

8 Da forsvarte Paulus seg: «Jeg har ikke begått noe gale mot jødenes lov eller mot templet eller mot keiseren.»

9 Men Festus, som ville gjøre jødene en tjeneste, sa til Paulus: «Er du villig til å dra opp til Jerusalem for å stille for meg for disse anklagene?»

Paulus appellerer til Keiseren

10 Paulus svarte: «Jeg står foran keiserens dommersete, hvor jeg burde stilles for retten. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du selv godt vet.

11 Men hvis jeg har gjort meg skyldig i noe som er verdt å dø for, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er sannhet i deres anklager mot meg, har ingen rett til å utlevere meg til dem. Jeg anker til Keiseren!»

12 Da snakket Festus med rådet sitt og svarte: «Du har anket til keiseren. Til Keiseren skal du gå!»

Festus konsulterer Agrippa

13 Etter at det var gått flere dager, kom kong Agrippa og Berenike ned til Cæsarea for å hilse og vise respekt for Festus.

14 Siden de ble der i flere dager, la Festus frem Paulus’ sak for kongen: «Det er en mann som Felix etterlot i fengsel.

15 Mens jeg var i Jerusalem, la yppersteprestene og jødenes eldste frem sin sak og ba om en dom mot ham.

16 Jeg fortalte dem at det ikke er romersk skikk å utlevere en mann før han har fått anledning til å møte sine anklagere og forsvare seg mot deres anklager.

17 Så da de kom hit til meg, ventet jeg ikke. Dagen etter satte jeg meg på dommersetet og beordret at mannen skulle hentes inn.

18 Men da anklagerne hans reiste seg for å tale, anklaget de ham ikke for noen av de forbrytelsene jeg hadde ventet.

19 De hadde bare noen stridigheter med ham om deres egen religion og en viss Jesus som var død, men som Paulus sa var i live.

20 Siden jeg var usikker på hvordan jeg skulle undersøke disse sakene, spurte jeg om han var villig til å dra til Jerusalem og bli stilt for retten der på grunn av disse anklagene.

21 Men da Paulus appellerte om å bli holdt tilbake for keiserens avgjørelse, ga jeg ordre om at han skulle holdes tilbake til jeg kunne sende ham til keiseren.»

22 Da sa Agrippa til Festus: «Jeg vil gjerne høre denne mannen selv.»

«I morgen skal du høre ham,» sa Festus.

Paulus for Agrippa

23 Dagen etter kom Agrippa og Berenike med stor prakt og gikk inn i auditoriet sammen med byens kommandanter og ledende menn. Og Festus beordret at Paulus skulle hentes inn.

24 Da sa Festus: «Kong Agrippa og alle som er tilstede hos oss, dere ser denne mannen. Hele det jødiske samfunnet har begjært både her og i Jerusalem, og ropt at han ikke burde få leve lenger.

25 Men jeg fant at han ikke hadde gjort noe som var verdt å dø for, og siden han nå har anket til keiseren, bestemte jeg meg for å sende ham dit.

26 Jeg har ikke noe bestemt å skrive om ham. Derfor har jeg ført ham frem for dere alle, og spesielt for deg, kong Agrippa, for at jeg etter dette forhør skal ha noe å skrive.

27 For det synes jeg er meningsløst å sende inn en fange uten å spesifisere anklagene mot ham.»