Profeten Daniel
Kapittel 12
Endetiden
(Åpenbaringen 1:1–3)
1 «På den tiden skal Mikael, den store prinsen som står og våker over ditt folk, reise seg, og det skal komme en trengselstid som det ikke har vært fra den dag noe folk ble til, og like til den tid. Men på den tid skal ditt folk – hver den har sitt navn skrevet i boken – bli utfridd.
2 Og mange som sover i jordens støv skal våkne opp, noen til evig liv, men andre til skam og evig forakt.*
3 Da skal de vise skinne som himmelens lys, og de som ledet mange til rettferdighet, vil skinne som stjernene for evig og alltid.*
4 Men du, Daniel, lukk disse ord og forsegl boken inntil endens tid. Mange vil streife frem og tilbake, og kunnskapen vil øke.»
5 Så fikk jeg, Daniel, i mitt syn se to andre som stod der, en på den ene elvebredd og en på den andre elvebredden.
6 En av dem sa til mannen som var kledd i lin, som var over vannet i elven: Hvor lenge er det til disse underfulle ting blir fullbyrdet?
7 Og mannen kledd i lin, som var over vannet i elven, løftet sin høyre hånd og sin venstre hånd mot himmelen, og jeg hørte ham sverge ved ham som lever til evig tid og si: «En tid og tider og en halv tid, og når det hellige folks makt er fullstendig knust, vil alle disse tingene bli fullført.»
8 Jeg hørte det, men jeg forstod ikke. Så jeg spurte: «Min herre, hva vil utfallet av disse tingene bli?»
9 «Gå bort, Daniel,» svarte han, «for disse Ord er lukket og forseglet inntil endens tid.
10 Mange skal bli renset, gjort plettfrie og lutret, men de ugudelige skal fortsette å handle ugudelig. Ingen av de ugudelige vil forstå, men de vise vil forstå.
11 Og fra den tid det daglige offer er avskaffet og ødeleggelsens vederstyggelighet satt opp, skal det gå 1290 dager.
12 Salig er den som venter og når fram til 1335 dager.
13 Men du, gå din ende i møte. Du skal hvile og stå opp til din arv ved dagenes ende.»