Profeten Daniel
Kapittel 6
Sammensvergelse mot Daniel
1 Mederen Darius overtok riket da han var omkring sekstito år gammel.
2 Det behaget Darius å sette hundre og tyve lokale satraper over riket, som skulle bo rundt omkring i hele riket;
3 og over dem tre ministre, hvorav Daniel var en, for at disse lokale satraper skulle avlegge regnskap for dem, og at kongen ikke skulle lide noe tap.
4 Daniel utmerket seg over ministrene og de lokale satrapene, fordi en uvanlig ånd var i ham; og kongen tenkte å sette ham over hele riket.
5 Da søkte ministrene og de lokale satrapene å finne noe å beskylde Daniel for når det gjaldt hvordan han styrte riket, men de kunne ikke finne noen forseelse eller urett, for han var trofast. Det var ingen feil eller noe galt funnet hos ham.
6 Da sa disse menn: Vi finner ikke noen beskyldning mot Daniel, med mindre vi finner noe å anklage ham han for angående hans Gudsdyrkelse.
7 Da samlet ministrene og de lokale satrapene seg til kongen og sa dette til ham: «Kong Darius, leve evig!
8 Alle rikets ministrene, representanter og de lokale satrapene, rådgiverne og guvernørene, har rådført seg med hverandre for å opprette en kongelig vedtekt, for å gi et sterkt dekret om at den som ber til en gud eller et menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, han skal kastes i løvehulen.
9 Nå, konge, opprett påbudet og signer skriften, så den ikke endres, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan endres.»
Daniel i Løvenes Hule
10 Kong Darius skrev da under dekretet.
11 Da Daniel visste at dokumentet var signert, gikk han inn i huset sitt. Der hadde han åpne vinduer i rommet som vendte mot Jerusalem, og han knelte på sine knær tre ganger om dagen og ba og takket sin Gud, som han tidligere hadde gjort.
12 Da samlet disse menn seg og fant Daniel da han søkte Gud og ba om hjelp.
13 Så gikk de fram og talte til kongen om kongens befaling: Har du ikke underskrevet en befaling om at enhver som ber til noen gud eller menneske innen tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes. inn i løvehulen?»
Kongen svarte: «Det er sant, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan endres.»
14 Da svarte de og sa til kongen: «Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, har ikke respektert deg, konge, og heller ikke det påbudet du har underskrevet, men fremsetter sin bønn tre ganger om dagen.»
15 Da kongen hørte disse ord, ble han svært bedrøvet og tenkte i sitt hjerte på hvordan han kunne redde Daniel, og helt til solen gikk ned gjorde han seg umak for å redde ham.
16 Da samlet mennene seg til kongen og sa til ham: Vit, konge, at det er en lov for mederne og perserne, at ingen forbud eller lov som kongen fastsetter, kan endres.
17 Da bød kongen at Daniel skulle kastes i løvehulen. Kongen talte og sa til Daniel: «Din Gud, som du alltid tjener, Han skal utfri deg!»
18 Så blev en stein ført frem og lagt over hulens åpning; og kongen forseglet den med sitt eget og med sine herrers signet; at ingenting skulle endres angående Daniel.
19 Så gikk kongen til sitt palass og fastet hele natten. Ingen musikanter ble brakt til ham; og søvnen flyktet fra ham.
20 Da stod kongen opp tidlig om morgenen og gikk i hast til løvehulen.
21 Da han kom nær til hulen til Daniel, ropte han med en urolig røst. Kongen talte og sa til Daniel: Daniel, den levende Guds tjener, har din Gud, som du alltid tjener, vært i stand til å redde deg fra løvene?
22 Da sa Daniel til kongen: «Kongen leve evig!
23 Min Gud har sendt sin engel og lukket løvenes munn, og de har ikke gjort meg noe ondt, fordi det er funnet uskyld hos meg for Ham, og for deg, konge, har jeg ikke gjort noe vondt.»
24 Da ble kongen overmåte glad og befalte at de skulle ta Daniel opp av hulen. Så Daniel ble tatt opp av hulen, og det ble ikke funnet noe skade på ham, fordi han hadde satt sin lit til sin Gud.
25 Og kongen bød at de menn som hadde klaget på Daniel, skulde hentes, sammen med deres barn og deres hustruer; og de kastet dem i løvehulen. Og før de nådde bunnen i hulen, falt løvene over dem og knuste alle deres ben.
26 Da skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og språk som bor over hele jorden:
«Fred være med dere i rikt mål!
27 Jeg gir en befaling om at mennesker i hele mitt kongerike skal skjelve og frykte for Daniels Gud.
«For Han er den levende Gud,
og blir til evig tid.
Hans rike er det som ikke vil bli ødelagt.
Hans herredømme vil vare til enden.
28 Han utfrier og redder.
Han gjør tegn og under i himmelen og på jorden,
Han som har utfridd Daniel fra løvenes makt.»
29 Så hadde Daniel fremgang under Dareios og perseren Kyros.