Brevet til Hebreerne
Kapittel 4
Sabbatshvilen
(1. Mosebok 2:1–3; 2. Mosebok 16:22–30)
1 Derfor, mens løftet om å gå inn i Hans hvile fortsatt står, la oss passe på at ingen av dere anses for å ha falt til kort.
2 For også vi mottok det gode budskap likesom de gjorde; men budskapet de hørte hadde ingen verdi for dem, siden de ikke delte troen til dem som forstod det.
3 Nå går vi som har tro inn i hvilen. Når det gjelder de andre, er det akkurat slik Gud har sagt:
“Så sverget Jeg i Min vrede,
‘De skal aldri komme inn i Min hvile. ”
Og likevel har Hans gjerninger blitt fullført siden verdens grunnvoll ble lagt.
4 For et sted har Han talt om den syvende dagen på denne måten: “Og på den syvende dagen hvilte Gud fra alle sine gjerninger.”
5 Og igjen, som Han sier i avsnittet ovenfor: “De skal aldri komme inn i Min hvile.”
6 Siden det da gjenstår for noen å gå inn i Hans hvile, og siden de som tidligere hørte det gode budskap ikke kom inn på grunn av sin vantro,
7 utpekte Gud igjen en ny dag som «i dag», da Han lang tid senere talte gjennom David som tidligere ble sagt: “I dag, om dere hører Hans røst, da forherd ikke deres hjerter.”
8 For hvis Josva hadde ledet dem til hvilen, ville ikke Gud ha talt om en annen dag senere.
9 Det gjenstår altså en sabbatshvile for Guds folk.
10 For den som går inn i Guds hvile, hviler også fra sitt eget verk, slik Gud gjorde fra sitt.
11 La oss derfor gjøre vårt ytterste for å gå inn i hvilen, slik at ingen skal falle ved å følge samme mønster av vantro.
Det Levende Ord
(2. Timoteus 3:10–17)
12 For Guds Ord er levende og virksomt. Skarpere enn noe tveegget sverd, det trenger gjennom og kløver sjel og ånd, ledd og marg og dømmer hjertets tanker og intensjoner.
13 Ingen skapning er skjult for Guds øyne; alt er avdekket og avslørt for øynene til Ham som vi skal avlegge regnskap for.
14 Derfor, siden vi har en stor yppersteprest som har gått gjennom himmelen, Jesus, Guds Sønn, la oss holde fast ved bekjennelsen.
15 For vi har ikke en yppersteprest som ikke er i stand til å ha medlidenhet med våre svakheter, men vi har En som ble fristet på alle måter som vi, men var uten synd.
16 La oss da nærme oss nådens trone med frimodig tillit, så vi kan få barmhjertighet og finne nåde til hjelp i rett tid.