Jakobs brev

Kapittel 1

En hilsen fra Jakob
(Judas 1:1–2)

1 Jakob, en Guds og Herren Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammene som er spredt omkring i landene.

Fryder seg i prøvelser
(Filipperne 1:12–20)

2 Se det som ren glede, mine brødre, når dere møter mange slags prøvelser,

3 fordi dere vet at prøvelse av deres tro virker utholdenhet.

4 La utholdenheten vise seg i fullført gjerning, så dere kan bli moden og fullkommen og ikke mangle noe.

5 Men om noen av dere mangler visdom, da skal han be til Gud, som gir gavmild til alle uten å finne feil, og den skal bli gitt ham.

6 Men han må be i tro, uten å tvile, for den som tviler, er som en bølge på havet, som blåser og kastes av vinden.

7 Det menneske kan ikke forvente å få noe fra Herren.

8 Han er en dobbeltsinnet mann, ustabil på alle sine veier.

9 men den bror som er ydmyk i omstendigheter bør juble over sin høye stilling.

10 Den som er rik, skal juble i sin lave stilling, for han skal gå bort som en blomst på marken.

11 For solen går opp med brennende hete og planten visner, blomsten faller av og dens skjønnhet går tapt. Slik vil også den rike mannen visne bort midt på sine veier.

12 Salig er den mann som holder ut i prøvelser, for når han har stått sin prøve, skal  han få livets krone som Gud har lovet dem som elsker Ham.

Gode ​​og perfekte gaver

13 Når dere blir fristet, må ingen si: «Gud frister meg.» For Gud kan ikke bli fristet av det onde, og Han frister heller ingen.

14 Men hver enkelt blir fristet når han av sine egne onde lyster blir lokket av synden.

15 Når begjæret har unnfanget, føder det synd; og når synden er fullmoden, føder den død.

16 La dere ikke lure, mine elskede brødre!

17 All god og fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far, som det ikke er noen forandring eller skiftende skygge med.

18 Han valgte å føde oss ved Sannhetens Ord, for at vi skulle være førstefrukten av Hans skapninger.

Høre og gjøre

19 Mine elskede brødre, forstå dette: Alle skal være raske til å lytte, sene til å snakke og sene til å bli sinte,

20 for menneskets vrede fører ikke til den rettferdighet som Gud ønsker.

21 Bli derfor kvitt all moralsk skitt og alle uttrykk for ondskap, og ta ydmykt imot Ordet som er plantet i dere, og som kan helbrede deres sjeler.

22 Vær Ordets gjørere, og ikke bare hørere! Ellers lurer dere dere selv.

23 For den som hører Ordet, men ikke gjør det, er som en mann som ser ansiktet sitt i et speil,

24 og etter å ha sett seg selv går han bort og glemmer straks hvordan han ser ut.

25 Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter å gjøre det – ikke som en glemsom tilhører, men en som praktiserer det – han skal være velsignet i det han gjør.

26 Dersom en mener at han tjener Gud og likevel ikke tøyler tungen sin, da bedrar han sitt hjerte og hans gudsdyrkelse er verdiløs.

27 Ren og ubesmittet Gudsdyrkelse for vår Gud og Far er dette: å ta vare på foreldreløse og enker i deres nød, og å holde seg fra å bli uren av verden.