De Gode Nyheter i følge  Johannes

Kapittel 12

Maria salver Jesus
(Matteus 26:6–13; Markus 14:3–9; Lukas 7:36–50)

1 Seks dager før påske kom Jesus til Betania, hjembyen til Lasarus, som Han hadde reist opp fra de døde.

2 Så holdt de middag for Jesus der. Marta tjente, og Lasarus var blant dem som satt til bords sammen med Ham.

3 Da tok Maria omtrent en halvliter dyr parfyme, laget av ren nardus, og hun salvet Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Og huset ble fylt av duften av parfymen.

4 Men en av disiplene Hans, Judas Iskariot, som skulle forråde Ham, spurte:

5 «Hvorfor ble ikke denne parfymen solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?»

6 Judas sa ikke dette fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde pengesekken og han pleide å ta fra det som ble lagt i den.

7 «La henne være i fred!» svarte Jesus. «Hun har oppbevart denne parfymen som forberedelse til dagen for Min begravelse.

8 De fattige vil dere alltid ha hos dere, men dere vil ikke alltid ha Meg.»

Sammensvergelse om å drepe Lasarus

9 I mellomtiden fikk en stor mengde jøder vite at Jesus var der. Og de kom ikke bare på grunn av Ham, men også for å se Lasarus, som Han hadde reist opp fra de døde.

10 Og yppersteprestene planla å drepe Lasarus også,

11 for på grunn av ham forlot mange av jødene dem og trodde på Jesus.

Jesus kommer til Jerusalem
(Sakaria 9:9–13; Matteus 21:1–11; Markus 11:1–11; Lukas 19:28–40)

12 Dagen etter hørte den store folkemengden som var kommet til festen, at Jesus kom til Jerusalem.

13 De tok palmegrener og gikk ut for å møte Ham og ropte:

«Hosianna!» 

«Velsignet være Han som kommer i Herrens Navn!»

«Velsignet er Israels Konge!»

14 Jesus fant et ungt esel og satte Seg på det, som det står skrevet:

15 «Vær ikke redd, Sions datter!
Se, din Konge kommer, sittende på en eselfole.»

16 Først skjønte ikke disiplene Hans dette, men etter at Jesus var blitt herliggjort, kom de i hu hva som var blitt gjort mot Ham, og de skjønte at dette også var skrevet om Ham.

17 I mellomtiden fortsatte mange mennesker å vitne om at de hadde vært sammen med Jesus da Han kalte Lasarus fra graven og reiste ham opp fra de døde.

18 Det var også derfor folkemengden gikk ut for å møte Ham, fordi de hørte at Han hadde gjort dette tegnet.

19 Da sa fariseerne til hverandre: «Dere ser at ingenting nytter. Se hvordan hele verden følger Ham!»

Jesus forutsier Sin død

20 Nå var det noen grekere blant dem som gikk opp for å tilbe ved høytiden.

21De kom til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og ba ham: «Herre, vi vil se Jesus.»

22 Filip gikk og fortalte det til Andreas, og så gikk de sammen og fortalte det til Jesus.

23 Men Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort.

24 Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Hvis ikke en hvetekornet faller til jorden og dør, blir den bare det ene frø; men hvis det dør, bærer det mye frukt.

25 Den som elsker sitt liv, skal miste det, men den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.

26 Dersom noen tjener Meg, vil han følge Meg; og der Jeg er, skal Min tjener også være. Hvis noen tjener Meg, skal Faderen ære ham.

27 Nå er min sjel forferdet, og hva skal jeg si? «Far, frels meg fra denne timen»? Nei, det er til dette formålet har Jeg kommet til denne time.

28 Far, herliggjør Ditt Navn!»

Da kom en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det, og Jeg vil herliggjøre det igjen.»

29 Folkemengden som stod der, hørte det og sa at det hadde tordnet. Andre sa at en engel hadde talt til Ham.

30 Jesus svarte og sa : «Denne røsten var ikke for Min skyld, men for deres.

31 Nå er det dom over denne verden; nå skal denne verdens fyrste kastes ut.

32 Og når Jeg blir løftet opp fra jorden, skal Jeg dra alle til Meg.»

33 Han sa dette for å vise hva slags død Han skulle dø.

34 Folkemengden svarte: «Vi har hørt fra loven at Messias skal bli til evig tid. Så hvordan kan Du da si at Menneskesønnen skal løftes opp? Hvem er denne Menneskesønnen?»

35 Da sa Jesus til dem: «En liten stund til skal lyset være blant dere. Gå mens dere har lyset, så mørket ikke skal komme over dere. Den som går i mørket vet ikke hvor han skal.

36 Mens dere har lyset, tro på lyset, så dere kan bli lysets barn.»

Etter at Jesus hadde talt dette, gikk Han bort og ble skjult for dem.

Tro og vantro

37 Selv om Jesus hadde gjort så mange tegn i deres nærhet, trodde de fortsatt ikke på Ham.

38 Dette skulle oppfylle profeten Jesajas ord:

«Herre, hvem trodde vårt budskap?
Og for hvem ble Herrens arm åpenbart?»

39 Og de kunne ikke tro, for igjen sier Jesaja:

40 Han har blindet deres øyne
og forherdet deres hjerter,
slik at de ikke kan se med øynene,
og forstå med sitt hjerte,
og omvende seg slik at Jeg kan helbrede dem.» 

41 Jesaja sa dette fordi han så Hans herlighet og talte om Ham.

42 Likevel trodde mange av lederne på Ham; men på grunn av fariseerne bekjente de Ham ikke, av frykt for at de skulle bli kastet ut av synagogen.

43 For de elsket ære fra mennesker mer enn ære fra Gud.

44 Da ropte Jesus: «Den som tror på Meg, tror ikke på Meg alene, men på Ham som har sendt Meg.

45 Og den som ser Meg, ser Ham som har sendt Meg.

46 Jeg er kommet som et lys til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket.

47 Den som hører Mine Ord og ikke holder dem, han dømmer Jeg ikke. For Jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.

48 Det er en dommer for den som forkaster Meg og ikke tar imot Mine Ord: Det Ord som Jeg har talt, skal dømme ham på den ytterste dag.

49 Jeg har ikke talt på egen hånd, men Faderen som har sendt Meg, har befalt Meg hva jeg skal si og hvordan jeg skal si det.

50 Og jeg vet at Hans befaling fører til evig liv. Og Jeg taler akkurat det Faderen har fortalt Meg å tale.»