De Gode Nyheter i følge  Johannes

Kapittel18

Jesus blir forrådt
(Matteus 26:47–56; Markus 14:43–52; Lukas 22:47–53)

1 Etter at Jesus hadde talt disse Ordene, gikk Han ut med disiplene Sine over Kidrondalen, hvor de gikk inn i en hage.

2 Men Judas, som forrådte Han, kjente også stedet, for Jesus hadde ofte møttes der med disiplene Sine.

3 Så tok Judas med Seg en gjeng med soldater og offiserer fra yppersteprestene og fariseerne. De ankom hagen med lykter, fakler og våpen.

4 Jesus visste alt som skulle komme over Ham, så Han gikk frem og spurte dem: «Hvem søker dere?»

5 «Jesus fra Nasaret,» svarte de.

Jesus svarte: «Jeg er Han».

Og Judas, han som forrådet Ham, sto der sammen med dem.

6 Da Jesus sa: «JEG ER Han», trakk de seg tilbake og falt til jorden.

7 Så spurte Han dem igjen: «Hvem søker dere?»

«Jesus fra Nasaret,» svarte de.

8 «Jeg sa dere at Jeg er Han,» svarte Jesus. «Så hvis dere leter etter Meg, la disse mennene gå.»

9 Dette skulle oppfylle det Ord Han hadde talt: «Jeg har ikke mistet en av dem Du har gitt Meg.»

10 Da trakk Simon Peter sverdet og slo yppersteprestens tjener og hogg av det høyre øret hans. Tjenerens navn var Malkus.

11 «Sett ditt sverd tilbake i sliren!» sa Jesus til Peter. «Skal Jeg ikke drikke det beger Faderen har gitt Meg?»

12 Da arresterte flokken av soldater Jesus og bandt Ham.

13 De førte Ham først til Annas, som var svigerfar til ypperstepresten Kaifas det året.

14 Kaifas var den som hadde rådet jødene til at det ville være bedre om én mann døde for folket.

Peters første fornektelse
(Matteus 26:69–70; Markus 14:66–68; Lukas 22:54–57)

15 Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Siden denne disippelen var kjent for ypperstepresten, gikk han også med Jesus inn i gårdsplassen til ypperstepresten.

16 Men Peter stod utenfor døren. Da gikk disippelen som var kjent for ypperstepresten, ut og talte til dørvakten og slapp Peter inn.

17 Tjenestejenta som voktet døren sa da til Peter: «Er ikke du også en av denne mannens disipler?»

«Det er jeg ikke,» svarte han.

18 Fordi det var kaldt, sto tjenerne og betjentene rundt en kullild de hadde laget for å holde varmen. Og Peter sto også sammen med dem og varmet seg.

Jesus foran ypperstepresten
(Matteus 26:57–68; Markus 14:53–65; Lukas 22:66–71)

19 I mellomtiden spurte ypperstepresten Jesus om Hans disipler og Hans undervisning.

20 «Jeg har talt åpent til alle,» svarte Jesus. «Jeg underviste alltid i synagogene og i templet, hvor alle jødene kommer sammen. Jeg sa ingenting i det skjulte.

21 Hvorfor spør dere Meg? Spør dem som hørte Mitt budskap. De vet sikkert hva Jeg sa.»

22 Da Jesus hadde sagt dette, slo en av tjenestemennene som stod i nærheten Ham i ansiktet og sa: Er det slik Du svarer ypperstepresten?

23 Jesus svarte: «Hvis jeg sa noe galt, så fortell hva som var galt. Men hvis jeg snakket riktig, hvorfor slo du Meg da?»

24 Da sendte Annas Ham, fremdeles bundet, til ypperstepresten Kaifas.

Peters andre og tredje fornektelse
(Matteus 26:71–75; Markus 14:69–72; Lukas 22:58–62)

25 Simon Peter sto fremdeles og varmet seg. Så spurte de ham: «Er ikke du også en av Hans disipler?»

Han benektet det og sa: «Det er jeg ikke.»

26 En av yppersteprestens tjenere, en slektning av mannen hvis øre Peter hadde kappet av, spurte: «Så jeg deg ikke sammen med Ham i hagen?»

27 Peter nektet det nok en gang, og straks galet en hane.

Jesus foran Pilatus
(Matteus 27:11–14; Lukas 23:1–5)

28 Så førte de Jesus bort fra Kaifas og inn i borgen. Nå var det tidlig morgen, og jødene gikk ikke inn i borgen for å unngå å bli urene og ikke kunne spise påsken.

29 Da gikk Pilatus ut til dem og spurte: «Hva er det dere anklager denne mannen for?»

30 «Hvis Han ikke var en forbryter,» svarte de, « ville vi ikke ha overgitt Ham til deg.»

31Ta Ham og døm Ham etter deres egen lov, sa Pilatus til dem.

«Vi har ikke lov til å henrette noen,» svarte jødene.

32 Dette skulle oppfylle det Ord som Jesus hadde talt til, for å vise hva slags død Han skulle dø.

33 Pilatus gikk tilbake inn i borgen, tilkalte Jesus og spurte Ham: «Er Du jødenes Konge?»

34 «Sier Du dette på egen hånd,» spurte Jesus, «eller har andre fortalt deg om Meg?»

35 «Er jeg jøde?» svarte Pilatus. «Ditt eget folk og yppersteprestene overgav Deg til meg. Hva har Du gjort?»

36 Jesus svarte: «Mitt rike er ikke av denne verden; Hvis det var det, ville Mine tjenere kjempe for å forhindre at jødene arresterte Meg. Men nå er ikke Mitt rike av denne verden.»

37 «Da er Du en konge!» sa Pilatus.

«Du sier at Jeg er en Konge,» svarte Jesus. «Derfor ble Jeg født og er kommet til verden for å vitne om sannheten. Alle som tilhører sannheten, lytter til Min røst.»

38 «Hva er sannhet?» spurte Pilatus.

Og etter å ha sagt dette, gikk han ut igjen til jødene og sa til dem: «Jeg har ikke grunnlag for en siktelse mot Ham.

39 Men det er deres skikk at jeg gir dere én fange fri ved påsken. Så da, vil dere at jeg skal frigi dere jødenes konge?»

40 «Ikke denne mannen,» ropte de, «men Barabbas!» Nå var Barabbas en opprører.