JDe Gode Nyheter i følge Johannes
Kapittel 4
Jesus og den samaritanske kvinnen
1 Da Jesus fikk vite at fariseerne var klar over at Han vant og døpte flere disipler enn Johannes
2 selv om det ikke var Jesus som døpte, men disiplene Hans ,
3 forlot Han Judea og vendte tilbake til Galilea.
4 Nå måtte Han reise gjennom Samaria.
5 Så kom Han til en by i Samaria som heter Sykar, i nærheten av jordstykket som Jakob hadde gitt sin sønn Josef.
6 Siden Jakobs brønn var der, satte Jesus seg ned ved brønnen, sliten etter reisen. Det var omtrent den sjette timen.
7 Da en samaritansk kvinne kom for å hente vann, sa Jesus til henne: «Gi Meg å drikke!»
8 Hans disipler hadde gått inn i byen for å kjøpe mat.
9 Du er jøde, sa kvinnen. «Hvordan kan Du be om drikke fra meg, en samaritansk kvinne?» For jøder omgås ikke samaritanere.
10 Jesus svarte: «Hvis du kjente Guds gave og hvem som ber deg om å drikke, ville du ha spurt Ham, og Han ville gitt deg levende vann.»
11 «Herre,» svarte kvinnen, «Du har ingenting å dra opp vannet med, og brønnen er dyp. Hvor vil Du da få dette levende vannet fra?
12 Er Du større enn vår far Jakob, som ga oss denne brønnen og selv drakk av den, likesom hans sønner og buskap?»
13 Jesus sa til henne: «Alle som drikker dette vannet, vil bli tørste igjen.
14 Men den som drikker vannet Jeg gir ham, skal aldri i evighet tørste. Sannelig, vannet Jeg gir ham, vil bli i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.»
15 Kvinnen sa til Ham: «Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke blir tørst og må fortsette å komme hit for å hente vann.»
16 Jesus sa til henne: «Gå, hent på mannen din og kom så tilbake.»
17 «Jeg har ingen mann,» svarte kvinnen.
Jesus sa til henne: «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann.
18 Faktisk har du hatt fem menn, og mannen du har nå, er ikke din mann. Der talte du sant.»
19 «Herre,» sa kvinnen, «jeg ser at Du er en profet.
20 Våre fedre tilbad på dette fjellet, men dere jøder sier at stedet hvor man skal tilbe, er i Jerusalem.»
21 «Tro meg, kvinne,» svarte Jesus, «det kommer en tid da dere skal tilbe Faderen verken på dette fjellet eller i Jerusalem.
22 Dere tilber det dere ikke kjenner; vi tilber det vi kjenner, for frelsen er fra jødene.
23 Men en tid kommer og er nå kommet da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i Ånd og Sannhet, for det er slike tilbedere Faderen vil ha.
24 Gud er en Ånd, og de som tilber Ham må tilbe Ham i Ånd og Sannhet.»
25 Kvinnen sa: «Jeg vet at Messias, Den Salvede, kommer. Når Han kommer, vil Han fortelle oss om alle ting.»
26 Jesus svarte: «Det er Meg som taler med deg, Jeg er Han.»
Disiplene vender tilbake og forundrer seg
27 Akkurat da kom disiplene Hans tilbake og ble overrasket over at Han snakket med en kvinne. Men ingen spurte Ham: «Hva vil Du henne?» eller «Hvorfor snakker Du med henne?»
28 Da forlot kvinnen vannkrukken sin, gikk tilbake til byen og sa til folket:
29 «Kom og se en mann som har fortalte meg alt jeg har gjort. Kan det være Messias?»
30 Så forlot de byen og gikk for å møte Jesus.
31 I mellomtiden ba disiplene Ham: «Mester, spis noe!»
32 Men Han sa til dem: «Jeg har mat å spise som dere ikke vet noe om.»
33 Da spurte disiplene hverandre: «Har noen brakt mat til Ham?»
34 Jesus forklarte: «Min mat er å gjøre Hans vilje som har sendt Meg, og å fullføre Hans verk.
35 Sier dere ikke: ‘Det er fortsatt fire måneder til innhøstingen’? Jeg sier dere, løft opp øynene og se på markene, for de er alt hvite mot høst.
36 Og den som høster, får lønn og samler frukt til det evige liv, for at både den som sår og den som høster, kan glede seg sammen.
37 For i dette tilfellet er ordtaket «En sår og en annen høster» sant.
38 Jeg har sendt dere for å høste det dere ikke har arbeidet for; andre har gjort det harde arbeidet, og nå har dere tatt opp arbeidet deres.»
Mange samaritanere tror
39 Mange av samaritanerne fra den byen trodde på Jesus på grunn av kvinnens vitnesbyrd: «Han fortalte meg alt jeg noen gang har gjort.»
40 Da samaritanerne kom til Ham, ba de Ham om å bli hos dem, og Han ble i der to dager.
41 Og mange flere trodde på grunn av Hans budskap.
42 Og de sa til kvinnen: Nå tror vi, ikke på grunn av ditt ord; for vi har selv hørt Ham, og vi vet at Han i sannhet er Messias, verdens frelser.
Jesus helbreder tjenestemannens sønn
(Matteus 8:5–13; Lukas 7:1–10)
43 Etter to dager dro Jesus til Galilea.
44 Nå hadde Han selv vitnet om at en profet ikke har noen ære i sin egen hjemby.
45 Men da Han kom, tok galileerne imot Ham. De hadde sett alle de store tingene Han hadde gjort i Jerusalem på høytiden, for de hadde vært der.
46 Så kom Han nok en gang til Kana i Galilea, hvor Han hadde forvandlet vann til vin. Og det var en kongelig embetsmann som hadde en sønn som lå syk i Kapernaum.
47 Da han hørte at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han og ba Ham komme ned og helbrede sønnen hans, som holdt på å dø.
48 Jesus sa til ham: Uten at dere ser tegn og under, vil dere ikke tro.
49 «Herre,» sa tjenestemannen, «kom ned før barnet mitt dør.»
50 «Gå,» sa Jesus. «Din sønn skal leve.»
Mannen tok Jesus på ordet og dro.
51 Og mens han ennå var på veien, møtte hans tjenere ham med nyheten om at gutten hans var i live.
52 Så spurte han om når sønnen hans var blitt frisk, og de sa til ham: Feberen forlot ham i går i den sjuende time.
53 Da skjønte faren at dette var den samme tiden Jesus hadde sagt til ham: «Din sønn skal leve.» Og han og hele hans hus kom til tro.
54 Dette var nå det andre tegnet som Jesus utførte etter å ha kommet fra Judea til Galilea.