De Gode Nyheter i følge Johannes
Kapittel 8
Kvinnen tatt i utroskap
1 Men Jesus dro til Oljeberget.
2 Tidlig om morgenen gikk Han tilbake til tempelet. Hele folket kom til Ham, og Han satte Seg ned for å undervise dem.
3 Men de skriftlærde og fariseerne førte til Ham en kvinne som var grepet i hor. De stilte henne frem for dem
4 og sa: «Mester, denne kvinnen ble grepet på fersk gjerning i hor.
5 I loven befalte Moses oss å steine en slik kvinne, så hva sier Du?»
6 Dette sa de for å prøve Ham, og for å ha grunnlag for å anklage Ham. Men Jesus bøyde seg ned og begynte å skrive på bakken med fingeren.
7 Da de fortsatte å spørre Ham, rettet Han seg opp og sa til dem: «La den som er uten synd blant dere, være den første til å kaste en stein på henne.»
8 Og igjen bøyde Han seg ned og skrev på bakken.
9 Da de hørte dette, begynte de å gå bort én etter én, de eldste først, inntil bare Jesus var igjen med kvinnen som stod der.
10 Da rettet Jesus Seg opp og spurte henne: «Kvinne, hvor er anklagerne dine? Har ingen fordømt deg?»
11 «Ingen, Herre,» svarte hun.
«Heller ikke Jeg fordømmer deg ,» sa Jesus. «Gå bort, og synd ikke mer.»
Jesus verdens lys
(1 Johannes 1:5–10)
12 Nok en gang talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger Meg skal aldri vandre i mørket, men ha livets lys.»
13 Da sa fariseerne til Ham: Du vitner om Deg Selv; Ditt vitnesbyrd er ikke gyldig.»
14 Jesus svarte: «Selv om Jeg vitner om Meg Selv, er Mitt vitnesbyrd gyldig, for Jeg vet hvor Jeg kom fra og hvor Jeg går. Men dere vet ikke hvor Jeg kom fra eller hvor Jeg skal.
15 Dere dømmer etter kjødet; Jeg dømmer ingen.
16 Men Selv om jeg dømmer, er Min dom riktig, fordi Jeg ikke er alene; Jeg er med Faderen som har sendt Meg.
17 Også i deres egen lov står det skrevet at to menns vitnesbyrd er gyldig.
18 Jeg er den som vitner om Meg selv, og Faderen, som har sendt Meg, vitner også om Meg .»
19 «Hvor er Din far?» spurte de Ham.
«Dere kjenner ikke Meg eller min Far,» svarte Jesus. «Hvis dere kjente Meg, ville dere også kjent Min Far.»
20 Han talte disse Ordene mens Han underviste i tempelet, like ved skattkammeret. Men ingen grep ham, for Hans time var ennå ikke kommet.
21 Igjen sa Han til dem: «Jeg går bort, og dere skal lete etter Meg, men dere skal dø i deres synd. Dit Jeg går, kan dere ikke komme.»
22 Så begynte jødene å spørre: «Vil Han drepe Seg Selv, siden Han sier: Dit Jeg går, kan dere ikke komme?»
23 Da sa Han til dem: «Dere er nedenfra; Jeg er ovenfra. Dere er av denne verden; Jeg er ikke av denne verden.
24 Derfor sa Jeg til dere at dere skulle dø i deres synder. For dersom dere ikke tror at jeg er Han, skal dere dø i deres synder.»
25 «Hvem er Du?» de spurte.
«Akkurat det Jeg har fortalt dere fra begynnelsen,» svarte Jesus.
26 Jeg har mye å si om dere og mye å dømme. Men Han som har sendt Meg er sannferdig, og det Jeg har hørt av Ham, det forteller Jeg verden.»
27 De forsto ikke at Han fortalte dem om Faderen.
28 Da sa Jesus: «Når dere har løftet opp Menneskesønnen, da skal dere vite at det er Jeg, og at Jeg ikke gjør noe av Meg Selv, men taler nøyaktig det som Faderen har lært Meg.
29 Han som har sendt Meg, er med Meg. Han har ikke latt Meg være alene, for Jeg gjør alltid det som behager Ham.»
Sannheten vil sette dere fri
(2 Johannes 1:4–6)
30 Mens Jesus talte dette, trodde mange på Ham.
31 Så sa Han til jødene som hadde trodd Ham: «Hvis dere blir i Mitt Ord, er dere i sannhet Mine disipler.
32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.»
33 «Vi er Abrahams etterkommere,» svarte de. «Vi har aldri vært slaver av noen. Hvordan kan Du si at vi blir satt fri?»
34 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, Jeg sier dere: Enhver som synder, er syndens slave.
35 En slave er ikke et fast medlem av familien, men en sønn tilhører den for alltid.
36 Så hvis Sønnen setter dere fri, blir dere virkelig fri.
37 Jeg vet at dere er Abrahams etterkommere, men dere prøver å drepe Meg fordi Mitt Ord ikke har plass i dere.
38 Jeg taler om det Jeg har sett i Faderens nærhet, og dere gjør det dere har hørt fra deres far.»
39 «Abraham er vår far,» svarte de.
«Hvis dere var Abrahams barn,» sa Jesus, «ville dere gjøre Abrahams gjerninger.
40 Men nå prøver dere å drepe Meg, en mann som har fortalt dere sannheten som Jeg har hørt av Gud. Abraham gjorde aldri noe slikt.
41 Dere gjør deres fars gjerninger.»
«Vi er ikke uekte barn,» erklærte de. «Vår eneste Far er Gud selv.»
42 Jesus sa til dem: «Hvis Gud var deres Far, ville dere elske Meg, for Jeg er kommet hit fra Gud. Jeg er ikke kommet på egen hånd, men Han har sendt Meg.
43 Hvorfor forstår dere ikke hva Jeg sier? Det er fordi dere ikke er i stand til å tåle Mitt Ord.
44 Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det han lyster. Han var en morder fra begynnelsen, og nektet å opprettholde sannheten, fordi det er ingen sannhet i ham. Når han lyver, snakker han av sitt eget, fordi han er en løgner og løgnens far.
45 Men fordi Jeg taler sannhet, tror dere meg ikke!
46 Hvem av dere kan bevise at Jeg er skyldig i å synde? Men hvis Jeg taler sannhet, hvorfor tror dere Meg da ikke?
47 Den som tilhører Gud, hører Guds Ord. Grunnen til at dere ikke hører, er at dere ikke tilhører Gud.»
Før Abraham ble født, Er Jeg
48 Jødene svarte Ham: Har vi ikke rett når vi sier at Du er en samaritan og at Du har en demon?
49 «Jeg har ikke en demon,» svarte Jesus, «men Jeg ærer Min Far, og dere vanærer Meg.
50 Jeg søker ikke Min egen ære. Det er En som søker den, og Han er Dommeren.
51 Sannelig, sannelig, sier Jeg dere: Hvis noen holder Mitt Ord, skal Han aldri se døden.»
52 «Nå vet vi at Du har en demon!» erklærte jødene. «Abraham døde, og det gjorde profetene også, men Du sier at den som holder Ditt Ord aldri skal smake døden.
53 Er Du større enn vår far Abraham? Han døde, det samme gjorde profetene. Hvem utgir Du Deg for å være?»
54 Jesus svarte: «Hvis Jeg herliggjør Meg Selv, betyr Min herlighet ingenting. Den som ærer Meg er Min Far, om hvem dere sier ‘Han er vår Gud.’
55 Dere kjenner Ham ikke, men Jeg kjenner Ham. Hvis Jeg sa at Jeg ikke kjente Ham, ville Jeg vært en løgner som dere. Men Jeg kjenner Ham, og Jeg holder Hans Ord.
56 Din far Abraham gledet seg over at han ville se Min dag. Han så den og gledet seg.»
57 Da sa jødene til Ham: Du er ennå ikke femti år gammel, og du har sett Abraham?
58 Jesus sa til dem: «Sannelig, sannelig, sier Jeg dere,» «før Abraham ble født, Er jeg!»
59 Da tok de opp steiner for å kaste på Ham. Men Jesus skjulte Seg og gikk ut av tempelet.