De Gode Nyheter i følge Lukas
Kapittel 15
Lignelsen om den tapte sauen
(Matteus 18:10–14)
1 Nå samlet alle tollerne og synderne seg rundt Jesus for å lytte til Ham.
2 Da begynte fariseerne og de skriftlærde å klage: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.»
3 Da fortalte Jesus dem denne lignelsen:
4 «Hvilken menneske blant dere, hvis han har hundre sauer og mister en av dem, etterlater ikke de nittini i beitemarken og går etter den som er savnet, til han finner den?
5 Og når han finner den, legger han den med glede på skuldrene sine,
6 kommer hjem og kaller sammen sine venner og naboer for å si til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet min tapte sau!’ Jeg sier dere at det vil være mer glede i himmelen over én synder som omvender seg enn over nittini rettferdige som ikke trenger å omvende seg.
Lignelsen om den tapte mynten
8 Eller hvilken kvinne som har ti sølvmynter og mister en av dem, tenner ikke en lampe, feier huset sitt og leter nøye til hun finner den?
9 Og når hun finner den, kaller hun sammen sine venner og naboer og sier: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet min tapte mynt.’
10 Så, sier Jeg dere, det blir glede for Guds englers for hver synder som omvender seg.»
Lignelsen om den fortapte sønn
(5. Mosebok 21:18–21)
11 Da sa Jesus: «Det var en mann som hadde to sønner.
12 Den yngste sønnen sa til ham: ‘Far, gi meg min del av eiendommen.’ Så han delte eiendommen sin mellom dem.
13 Etter noen dager fikk den yngste sønnen alt sammen og reiste til et fjernt land, hvor han kastet bort rikdommen sin på et vilt liv.
14 Etter at han hadde brukt opp alt han eide, kom det en alvorlig hungersnød over det landet, og han begynte å lide nød.
15 Så gikk han og leide seg ut til en borger i det landet, som sendte ham ut på jordene hans for å gi grisene mat.
16 Han lengtet etter å fylle magen med belgene grisene spiste, men ingen ville gi ham noe.
17 Til slutt kom han til fornuft og sa: ‘Hvor mange av min fars leiearbeidere har nok mat? Men her er jeg og sulter i hjel!
18Jeg vil reise meg og gå tilbake til min far og si til ham: «Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19 Jeg er ikke lenger verdig til å bli kalt din sønn. Gjør meg som en av dine leiearbeidere.» ‘
20 Så reiste han seg og gikk til faren sin. Men mens han fortsatt var i det fjerne, så faren ham og ble fylt av medfølelse. Han løp sønnen sin i møte, omfavnet ham og kysset ham.
21 Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å bli kalt din sønn.’
22 Men faren sa til sine tjenere : Bring den beste kappen og ta den på ham. Sett en ring på fingeren og sandaler på føttene hans.
23 Hent gjøkalven og avliv den. La oss spise og feire.
24 For denne sønnen min var død og lever igjen! Han var fortapt og er funnet!’ Så begynte de å feire.
25 I mellomtiden var den eldste sønnen ute på marken, og da han nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26 Så kalte han på en av tjenerne og spurte hva som foregikk.
27 ‘Din bror er kommet tilbake,’ sa han, ‘og din far har slaktet gjøkalven, fordi han har fått ham tilbake i god behold.’
28 Den eldste sønnen ble sint og nektet å gå inn. Så gikk faren ut og bønnfalt ham.
29 Men han svarte sin far: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg og aldri gått imot ditt bud. Men du ga meg aldri en ung geit så jeg kunne feire med vennene mine.
30 Men når denne sønnen din kommer tilbake etter å ha kastet bort rikdommen din med prostituerte, slakter du gjøkalven for ham!»
31 «Sønn, du er alltid med meg,» sa faren, «og alt som er mitt, er ditt.
32 Og det er riktig å feire og glede oss, for denne broren din var død og er levende igjen, han var fortapt og er funnet.’ ”