De Gode Nyheter i følge Lukas
Kapittel 2
Jesu fødsel
(Matteus 1:18–25)
1 Og det skjedde i de dager at gikk det gikk ut et dekret fra keiser Augustus om at det skulle foretas en folketelling for hele riket.
2 Dette var den første folketellingen som fant sted mens Quirinius var guvernør i Syria.
3 Og hver og en dro til sin egen by for å registrere seg.
4 Også Josef dro opp fra Nasaret i Galilea til Judea, til Davids by som heter Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt.
5 Han dro dit for å registrere seg sammen med Maria, som var forlovet med ham og ventet barn.
6 Mens de var der, kom tiden da barnet hennes skulle fødes.
7 Og hun fødte sin førstefødte, en Sønn. Hun svøpte Ham og la Ham i en krybbe, fordi det ikke var plass til dem i gjestgiveriet.
Hyrdene og englene
8 Og det var noen gjetere som bodde på markene i nærheten og holdt vakt over flokkene sine om natten.
9 Og se, en Herrens engel sto foran dem, og Herrens herlighet lyste rundt dem, og de ble forferdet.
10 Men engelen sa til dem: «Vær ikke redde! For se, jeg bringer dere et godt budskap om en stor glede som skal være for hele folket:
11 I dag er det født dere en frelser i Davids by. Han er Kristus Herren!
12 Og dette skal være et tegn for dere: Dere skal finne et barn svøpt i tøy og liggende i en krybbe.»
13 Og med ett dukket det opp sammen med engelen en stor mengde av den himmelske hærskare, som priste Gud og sa:
14 «Ære være Gud i det høyeste,
og fred på jorden blant menneskene
hvor Hans velbehag hviler!»
15 Da englene hadde forlatt dem og dratt opp til himmelen, sa hyrdene til hverandre: «La oss gå til Betlehem og se dette som har skjedd, som Herren har kunngjort oss!»
16 Så skyndte de seg av sted og fant Maria og Josef og barnet som lå i krybben.
17 Etter at de hadde sett barnet, spredte de budskapet om det de hadde fått høre om Ham.
18 Og alle som hørte det, ble forundret over det gjeterne sa til dem.
19 Men Maria bevarte alt dette og grunnet på det i sitt hjerte.
20 Hyrdene vendte tilbake og priste Gud for alt de hadde sett og hørt, det var akkurat slik engelen hadde sagt til dem.
Jesus presentert i tempelet
21 Og da åtte dager var til ende etter omskjæringen av barnet, fikk Han navnet Jesus, det navnet engelen hadde gitt Ham før Han ble unnfanget i mors liv.
22 Og da renselsestiden i henhold til Mose lov var fullført, førte foreldrene Ham til Jerusalem for å stille Ham fram for Herren.
23 Som det står skrevet i Herrens lov: «Hvert førstefødte av hankjønn skal vies til Herren”,
24 og å ofre offeret som er spesifisert i Herrens lov: “Et par turtelduer eller to unge duer.”
Profetien til Simeon
25 Nå var det en mann i Jerusalem som het Simeon, som var rettferdig og from. Han ventet på Israels trøst, og Den Hellige Ånd var over ham.
26 Den Hellige Ånd hadde åpenbart for ham at han ikke ville se døden før han hadde sett Herrens Salvede.
27 Ledet av Ånden gikk han inn i tempelgårdene. Og da foreldrene førte inn Jesusbarnet for å gjøre for ham det som var vanlig under loven,
28 tok Simeon Ham i sine armer, lovpriste Gud og sa:
29 «Herre, la nå Din tjener gå i fred, etter Ditt Ord!
30 For mine øyne har sett Din frelse,
31 som Du har forberedt for alle menneskers øyne,
32 et lys til åpenbaring for hedningene, og til ære for Ditt folk Israel.»
33 Josef og barnets mor ble overrasket over det som ble sagt om Ham.
34 Så velsignet Simeon dem og sa til Hans mor Maria:
«Se, dette barnet er satt til å forårsake
fall og forsoning for mange i Israel,
og å være et tegn som vil bli talt imot,
35 for at mange hjerters tanker skal bli åpenbart—
og til et sverd som trenger gjennom din sjel.»
Profetien til Anna
36 Det var også der en profetinne ved navn Anna, datter av Fanuel, av Asers stamme, som var godt opp i årene. Hun hadde vært gift i sju år,
37 men var nå alene og enke på omkring åttifire år, som ikke vek fra templet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.
38 I samme stund kom hun opp og begynte offentlig å takke Gud og talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems utfrielse.
Tilbake til Nasaret
(Matteus 2:19–23)
39 Da Jesu foreldre hadde gjort alt som Herrens lov krever, vendte de tilbake til Galilea, til sin egen by Nasaret.
40 Og barnet vokste og ble sterkt. Han ble fylt med visdom, og Guds nåde var over Ham.
Gutten Jesus ved tempelet
41 Hvert år dro foreldrene Hans til Jerusalem i påskehøytiden.
42 Og da Han var tolv år gammel, dro de opp slik skikken på høytidens var.
43 Da de dagene var forbi og de skulle vende hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem. Foreldrene Hans visste ikke at Han hadde blitt igjen.
44 Da de trodde at Han var sammen med sine medreisende, dro de en dagsreise før de søkte etter Ham blant sine slektninger og bekjente.
45 Da de ikke fant Ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter Ham.
46 Til slutt, etter tre dager, fant de Ham i tempelet, sittende blant lærere og lyttet til dem og stilte dem spørsmål.
47 Og alle som hørte Ham, ble forbløffet over Hans forstand og Hans svar.
48 Foreldrene Hans ble overrasket da de så Ham, og moren sa til Ham: «Mitt barn , hvorfor har Du behandlet oss slik? Din far og jeg har lett etter Deg og vært veldig engstelige.»
49 «Hvorfor lette dere etter Meg?» spurte Han. «Visste dere ikke at Jeg måtte være i Min Fars hus?»
50 Men de skjønte ikke det Han sa til dem.
51 Så dro Han ned til Nasaret med dem og var lydig mot dem. Men Hans mor oppbevarte alle disse tingene i sitt hjerte.
52 Og Jesus vokste i alder og visdom og velvilje hos Gud og mennesker.