De Gode Nyheter i følge Lukas
De tolv sendes ut
Kapittel 9
(Matteus 10:5–15; Markus 6:7–13)
1 Så kalte Jesus de tolv sammen og ga dem makt og autoritet over alle demoner, og makt til å helbrede sykdommer.
2 Og Han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede syke.
3 Og Han sa til dem: Ta intet med på reisen, ikke stav eller veske, verken brød eller penger! Heller ikke skal dere ta med to skjorter hver.
4 Uansett hvilket hus dere går inn i, bli der til dere forlater det området.
5 Hvis noen ikke tar imot dere, så rist støvet av føttene når dere forlater byen, som et vitnesbyrd mot dem.»
6 Så dro de av sted og gikk fra landsby til landsby og forkynte de Gode Nyhetene og helbredet mennesker overalt.
Herodes ønsker å se Jesus
(Matteus 14:1–12; Markus 6:14–29)
7 Da tetrarken Herodes hørte om alt som skjedde, ble han forvirret. For noen sa at Johannes var stått opp fra de døde,
8 andre at Elias hadde vist seg, og atter andre at en av de gamle profetene var stått opp.
9 «Jeg halshugget Johannes,» sa Herodes, «men hvem er denne mannen jeg hører slikt om?» Og han prøvde å få se Jesus.
Jesus metter de fem tusen
(Matteus 14:13–21; Markus 6:30–44; Johannes 6:1–15)
10 Da vendte apostlene tilbake og fortalte Jesus om alt det de hadde gjort. Han tok dem da med Seg og trakk seg tilbake til en by som heter Betsaida.
11 Men folkemengden fant det ut og fulgte etter Ham. Han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og Han helbredet dem som trengte helbredelse.
12 Da dagen nærmet seg slutten, kom de tolv til Jesus og sa: «Send folket bort, slik at de kan dra til landsbyene og bygdene her omkring og få mat og losji. For vi er på et øde sted her.»
13 Men Jesus sa til dem: «Dere skal gi dem noe å spise.»
«Vi har bare fem brød og to fisker,» svarte de, «med mindre vi går bort og kjøper mat til alle disse menneskene.»
14 Det var omkring fem tusen menn.
Han sa til disiplene sine: «La dem sette seg ned i grupper på rundt femti hver.»
15 De gjorde det, og alle satte seg ned.
16 Jesus tok de fem brødene og de to fiskene, så opp til himmelen og velsignelse dem. Så brøt Han dem og gav dem til disiplene for at de skulle dele ut til folket.
17 De spiste alle og ble mette, og disiplene samlet opp tolv kurver med stykker som var blitt til overs.
Peters bekjennelse av Messias
(Matteus 16:13–20; Markus 8:27–30; Johannes 6:67–71)
18 En dag da Jesus ba for Seg Selv og disiplene var med Ham, spurte Han dem: «Hvem sier folk at Jeg er?»
19 De svarte: «Noen sier døperen Johannes; andre sier Elias; og atter andre, at en av de gamle profetene har stått opp.»
20 «Men hva med dere?» spurte Jesus. «Hvem sier dere at Jeg er?»
Da svarte Peter: «Guds Messias.»
Kristi lidelse forutsagt
(Matteus 16:21–23; Markus 8:31–33)
21 Jesus advarte dem strengt mot å fortelle dette til noen.
22 «Menneskesønnen må lide mye,» sa Han. «Han skal forkastes av de eldste, yppersteprestene og de skriftlærde, og Han skal lide mye og bli drept, men på den tredje dagen stå opp igjen.»
Ta opp ditt kors
(Matteus 16:24–28; Markus 8:34–38)
23 Da sa Jesus til dem alle: «Hvis noen vil følge Meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp hver dag og følge Meg.
24 For den som vil redde sitt liv, skal miste det, men den som mister livet for Min skyld, skal redde det.
25 Hva gagner det et menneske å vinne hele verden, men mister seg selv eller skader seg selv?
26 Hvis noen skammer seg over Meg og Mine Ord, da skal Menneskesønnen skamme Seg over ham når Han kommer i Sin herlighet i Faderens og de hellige englers herlighet.
27 Men Jeg sier dere sannheten: Noen som står her skal ikke smake døden før de ser Guds rike.»
Guds herlighet på et høyt fjell
(Matteus 17:1–13; Markus 9:1–13; 2. Peter 1:16–21)
28 Omtrent åtte dager etter at Jesus hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp på et fjell for å be.
29 Og mens Han ba, forandret Hans ansikt seg, og klærne Hans ble strålende hvite.
30 Plutselig kom to menn, Moses og Elia, og snakket med Jesus.
31 De viste seg i herlighet og talte om Hans bortgang, som Han var i ferd med å fullføre i Jerusalem.
32 I mellomtiden ble Peter og de som var med Ham, tunge av søvn, men da de våknet, så de Jesu herlighet og de to mennene som stod sammen med Ham.
33 Da Moses og Elia skulle dra, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt for oss å være her. La oss sette opp tre telt* – ett for Deg, ett for Moses og ett for Elia.» For han visste ikke hva han sa.
34 Mens Peter talte, dukket det opp en sky og omsluttet dem, og de ble redde da de kom inn i skyen.
35 Og det kom en røst fra skyen som sa: Dette er Min elskede Sønn, som Jeg har utvalgt. Hør på Ham!
36 Etter at røsten hadde talt, var det bare Jesus som var tilstede hos dem. Disiplene holdt dette for seg selv, og i de dager fortalte de ingen hva de hadde sett.
Gutten med en ond ånd
(Matteus 17:14–18; Markus 9:14–29)
37 Dagen etter, da de kom ned fra fjellet, ble Jesus møtt av en stor folkemengde.
38 Plutselig ropte en mann i folkemengden: «Mester, jeg ber Deg å se til sønnen min, for han er mitt eneste barn.
39 En ånd griper han så han skriker. Den kaster han i kramper slik at det fråder fra munnen hans, og forlater ham først når han er helt utmattet.
40 Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de klarte det ikke.»
41 «Du vantro og vrange slekt!» svarte Jesus. «Hvor lenge må Jeg tåle dere og være hos dere? Ta med sønnen din hit.»
42 Da gutten nærmet seg, gav den onde ånden han krampetrekninger. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til faren.
Jesus skal overgis til menneskene
(Matteus 17:22–23; Markus 9:30–32)
43 Og de ble alle forundret over Guds storhet.
Mens alle undret seg over alt det Jesus gjorde, sa Han til disiplene Sine:
44 «La disse Ordene synke inn i deres ører: Menneskesønnen er i ferd med å bli overgitt i menneskers hender.»
45 Men de forsto ikke det Han sa. Det var skjult for dem og de forsto det ikke, og de var redde for å spørre Ham om det.
Den største i kongeriket
(Matteus 18:1–5; Markus 9:33–41)
46 Så startet en krangel blant disiplene om hvem av dem som skulle være den største.
47 Men Jesus kjente deres hjertes tanker og lot et lite barn stå ved siden av Seg.
48 Og Han sa til dem: Den som tar imot dette lille barnet i Mitt Navn, tar imot Meg, og den som tar imot Meg, tar imot Ham som har sendt Meg. For den som er den minste blant dere alle, han er den største.»
49 «Mester,» sa Johannes, «vi så noen drive ut demoner i Ditt Navn, og vi prøvde å stoppe Han, for han er ikke med oss.»
50 «Stopp ham ikke,» svarte Jesus, «for den som ikke er imot dere, er for dere.»
Samaritanene forkaster Jesus
51 Da dagen for Hans himmelfart nærmet seg, vendte Han Sitt ansikt til Jerusalem og dro dit opp.
52 På veien dro de til en samaritansk landsby for å gjøre forberedelser for Ham
53 Men folket der nektet å ta imot Ham, fordi han var på vei til Jerusalem.
54 Da disiplene Jakob og Johannes så dette, spurte de: «Herre, vil Du at vi skal kalle ned ild fra himmelen for å fortære dem slik Elia gjorde?»
55 Men Han snudde Seg og irettesatte dem og sa: Dere vet ikke hvilken ånd Dere er av.
56 For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskers liv, men for å redde dem.»
Og de dro til en annen landsby.
Kostnaden for disippelskap
(Matteus 8:18–22; Lukas 14:25–33; Johannes 6:59–66)
57 Mens de gikk langs veien, sa noen til Jesus: Jeg vil følge Deg hvor enn Du går.
58 Jesus svarte: «Revene har hi og luftens fugler har rede, men Menneskesønnen har ikke noe sted å legge hodet Sitt.»
59 Så sa Han til en annen mann: «Følg Meg!»
Men mannen svarte: «Herre, la meg først gå og begrave min far.»
60 Jesus sa da til ham: «La de døde begrave sine døde. Men gå du og forkynn Guds rike.»
61 Enda en annen sa: «Jeg vil følge Deg, Herre; men la meg først ta farvel med familien min.»
62 Da sa Jesus: «Ingen som legger hånden på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.»