De Gode Nyheter i følge Markus
Kapittel 10
Lære om skilsmisse
(Matteus 19:1–12)
1 Så forlot Jesus det stedet og dro inn til Judea-området, bortenfor Jordan. Igjen kom folkemengdene til Ham, og Han underviste dem, slik Han pleide.
2 Noen fariseere kom for å friste Ham. «Er det lov for en mann å skille seg fra sin kone?» spurte de.
3 «Hva befalte Moses dere?» Han svarte.
4 De svarte: «Moses tillot en mann å skrive sin kone et skilsmissebrev og sende henne bort.»
5 Men Jesus sa til dem: «Moses skrev dette budet for dere på grunn av deres harde hjerte.
6 Men fra begynnelsen av skapelsen, ‘gjorde Gud dem til mann og kvinne.’
7 ‘Derfor skal en mann forlate sin far og mor og forenes med sin kone,
8 og de to skal være en kropp.’ De er altså ikke lenger to, men en kropp.»
9 «Derfor, det som Gud har sammenføyd, skal mennesket ikke skille.»
10 Da de var tilbake i huset, spurte disiplene Jesus om dette.
11 Så sa Han til dem: «Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen kvinne, begår hor mot henne.
12 Og hvis en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen mann, begår hun ekteskapsbrudd.»
Jesus velsigner barna
(Matteus 19:13–15; Lukas 18:15–17)
13 Men folk førte de små barna til Jesus for at Han skulle legge hendene på dem, men disiplene irettesatte dem som brakte dem.
14 Men da Jesus så det, ble Han sint og sa til dem: «La de små barna komme til Meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.
15 Sannelig sier Jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal aldri komme inn i det.»
16 Og han tok barna i Sine armer, la Sine hender på dem og velsignet dem.
Den rike unge mannen
(Matteus 19:16–30; Lukas 18:18–30)
17 Da Jesus gikk ut på veien, løp en mann opp og knelte foran Ham. «Gode Mester,» spurte han, «hva må jeg gjøre for å arve evig liv?»
18 «Hvorfor kaller du Meg god?» svarte Jesus. «Ingen er god unntatt Gud alene.
19 Du kjenner budene: ‘Du skal Ikke drepe, ikke begå utroskap, ikke stjele, ikke avlegge falskt vitnesbyrd, ikke bedra andre, ære din far og mor.’»
20 «Mester», svarte han, «alt dette har jeg holdt fra min ungdom.»
21 Jesus så på ham, ble glad i ham og sa: «Det er én ting du mangler: Gå og selg alt det du eier og gi til de fattige, så skal du ha en skatt i himmelen. Så kom og følg Meg.»
22 Men mannen ble bedrøvet over disse ordene og gikk bort i sorg, fordi han hadde stor rikdom.
23 Da så Jesus Seg rundt og sa til disiplene: «Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!»
24 Og disiplene ble forskrekket over Hans Ord.
Men Jesus sa til dem igjen:
«Barn, hvor vanskelig det er for dem som stoler på sin rikdom å komme inn i Guds rike!
25 Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»
26 De ble enda mer forbauset og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst?
27 Jesus så på dem og sa: «For mennesker er dette umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud.»
28 Peter begynte da å si til Ham: «Se, vi har forlatt alt og fulgt Deg.»
29 «Sannelig sier Jeg dere,» svarte Jesus, «ingen som har forlatt hjemmet eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åker for Min skyld og for de Gode Nyheters skyld,
30 uten å få hundre ganger mer i denne tidsalder – hus og brødre og søstre, mødre og barn og åker, sammen med forfølgelser – og i tiden som kommer, evig liv.
31 Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste skal være de første.»
Jesus forteller tredje gang om Sin død
(Matteus 20:17–19; Lukas 18:31–34)
32 Da de var på vei oppover veien til Jerusalem, gikk Jesus foran dem. Disiplene ble overrasket og de som fulgte var redde. Igjen tok Jesus de tolv til side og begynte å fortelle dem hva som skulle skje med Ham:
33 «Se, vi drar opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til yppersteprestene og de skriftlærde. De skal dømme Ham til døden og overgi Ham til hedningene,
34 som skal håne Ham, spytte på Ham, piske Ham og drepe Ham. Og etter tre dager skal Han stå opp igjen.»
Forespørsel fra Jakob og Johannes
(Matteus 20:20–28)
35 Da kom Jakob og Johannes, Sebedeus’ sønner, til Jesus og sa: «Mester, vi vil at Du skal gjøre for oss alt vi ber om.»
36 «Hva vil dere at Jeg skal gjøre for dere?» spurte Han.
37 De svarte: «Gi at en av oss kan sitte ved Din høyre hånd og den andre ved Din venstre side i Din herlighet.»
38 «Dere vet ikke hva dere spør om,» svarte Jesus. «Kan dere drikke det beger Jeg skal drikke, eller bli døpt med den dåp Jeg skal gjennomgå?»
39 «Det kan vi,» svarte brødrene.
«Dere skal drikke begeret som Jeg drikker,» sa Jesus, «og dere skal bli døpt med dåpen som Jeg gjennomgår.
40 Men å sitte ved Min høyre eller venstre side er det ikke Jeg som bestemmer. Disse setene tilhører dem som de er forberedt for.»
41 Da de ti hørte om dette, ble de sinte på Jakob og Johannes.
42 Da kalte Jesus dem sammen og sa: «Dere vet at de som anses for å være herrer over hedningene, hersker over dem, og deres overordnede utøver myndighet over dem.
43 Men slik skal det ikke være blant dere. I stedet skal den som vil bli stor blant dere, være deres tjener,
44 og den som vil være den første, må være alles tjener.
45 For selv Menneskesønnen er ikke kommet for å la Seg tjene, men for å tjene og gi Sitt liv som en løsepenge for mange.»
Jesus helbreder Bartimeus
(Matteus 20:29–34; Lukas 18:35–43)
46 Så kom de til Jeriko. Og da Jesus og disiplene Hans forlot Jeriko med en stor folkemengde, satt en blind tigger ved navn Bartimeus, sønn av Timaeus, ved veien.
47 Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: «Jesus, Du Davids Sønn, forbarm Deg over meg!»
48 Mange formante ham til å tie, men han ropte enda høyere: «Du Davids Sønn, forbarm Deg over meg!»
49 Jesus stanset og sa: «Kall på ham!»
Så de kalte den blinde. «Vær sterk!» sa de. «Kom deg opp! Han roper på deg.»
50 Bartimeus kastet av seg kappen, spratt opp og kom til Jesus.
51 «Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?» spurte Jesus.
«Mester,» sa den blinde, «la meg få se igjen.»
52 «Gå din tro har helbredet deg.» sa Jesus. Og straks fikk han sitt syn igjen og fulgte Jesus langs veien.